Party Lite – all nite

Klokka nærmer seg åtte. Det er onsdag kveld på Stokmarknes. Hundre damer er samlet for å lukte.

Der sniker de seg ut, trasker selvsikkert, eller så løper de, for å få vært med. Ordet går.

Nyheter

For noen nærmer det seg slutten på et langt foreldremøte. Andre er i ferd med å avslutte en hard treningsøkt. En 70-årsdag feires på Odd Fellow. På Turistsenteret på Børøya ved Stokmarknes er det trangt i døra.

Tomme hender

”PartyLite” er blitt et begrep i Hadsel. I alle fall for damene der. Der sniker de seg ut, trasker selvsikkert, eller så løper de, for å få vært med. Ordet går. Mannfolkene deres vet minimalt om hva som foregår. På homeparties. Denne kvelden er det imidlertid fest. Det er party nite, for å si det på amerikansk. Konseptet er hentet derfra. Historien er klassisk, med damen som begynte med to tomme hender. Og så videre.

- Her ringer damene på døra og inviterer hverandre. Jeg er jo vant til at det inviteres i rasende fart på SMS og Facebook. Her gjøres det ansikt til ansikt også. Slik er det på mindre steder. Utrolig gøy! Mazal her på Stokmarknes gjør en utrolig jobb. Tenk, hundre mennesker som kommer for å være med på denne kvelden. Hun har med seg en mentalitet fra Israel som er helt perfekt for PartyLite. Signalet hennes er: Kjøp! Og samtidig legger hun ikke noe ubehagelig press på noen, sier Rita Myrås.

Sosialt treff

Myrås sitter høyt i det som er i ferd med å bli en stor organisasjon i Norge. Nettverkssalg er for mange synonymt med pyramider, hallelujastemning, flotte biler og bløtkakehus på mange hundre kvadratmeter. Oslo Spektrum neste! Men ikke her. Til oss sier damene på besøk at de tror på noen av salgsargumentene. Men ikke på alle. De er der minst like mye for kosen og latteren, som for salget, hevder de.

Rita Myrås ler så hun rister. Med mikrofon og høyttaleranlegg engasjerer hun salen mer enn det næringsliv og de politikere som vanligvis frekventerer møtelokalene på Turiststenteret klarer.

- Vet du, jeg har drevet nettverkssalg i 22 år. Et slikt liv involverer selvsagt hele familien. Grunnen til at så mange kommer hit denne kvelden er jo de flotte produktene våre, ikke sant? Og så er det jo sosialt, ikke sant?

Besøk fra atomkraftverk

Vi kom på besøk noen minutter før det tok av med presentasjon og skryt. Med vår mannlige fremtoning var det mer enn en dame som løftet på øyebrynene over vår tilstedeværelse. - Du ser lettere panisk ut, var det én av damene som sa. Mulig det.

Det dumper imidlertid en mann ned på setet ved siden av oss. Jeg lurer på hva han gjør her, og han sier at en dame på butikken inviterte han med på dette.

- Jeg er bare innom på Stokmarknes i kveld. Jeg er elektroingeniør, og jobber med atomkraft på Kjeller i Østfold til daglig. Det var jo litt artig med alle disse damene her. Jeg stakk innom bare på gøy. Håper bare jeg ikke blir skadet på noe vis, spøker han.

Så begynner det å fylles opp i lokalet. Inn kommer damene, de er pur unge, godt voksne, de er stylet i korte skjørt og mye sminke, eller i grå strikkegensere og joggebukser. De er kort sagt av alle støpninger.

- Jeg er sikker på at 70 prosent av oss jobber i helsevesenet. Dette er avveksling fra den harde arbeidshverdagen. Dette er kos, sosialt og artig. Det er klart du kan kjøpe stearinlys på Rema til en brøkdel av prisen. Men det å komme hit, være sammen med jentene og gjøre et og annet kjøp, det er jo en opplevelse det også. Selv om lysene brenner opp. Så får man heller kjøpe nye lys, sier en av kundene vi snakker med.

- Hundrevis av millioner

- Jeg vet ikke helt hvor mye PartyLite omsetter for i Norge. Men jeg er sikker på at det i Norden selges produkter for flere hundre millioner kroner. Vi er 6.000 konsulenter i Norden, og hjemmet er en trend. Det er forresten slik at danskene, som jeg kjenner godt, pynter opp ute, mens vi nordmenn pynter hjemme. Stokmarknes er landets nordligste PartyLite-område. Her er det damer som er kommet for å ta konseptet nordover, sier Rita Myrås.

Line Hågensen er fra Finnmark og bor på Grytting. Hun har PartyLite som hobby, sier hun. Og tror på at hobbyen kan utvikles til å bli en ordentlig jobb. - Ja, det tror jeg. Dette er veldig gode produkter. Jentene liker å pynte hjemme. Og vi som er konsulenter liker å selge, sier hun. Mens hun skriver kontrakt med en dame som skal være vertinne for et hjemmeparty.

Vi rusler rundt i lokalet, merker at vi godt kan like alle stearinlysene som er tent, vi liker duftene. Og vi skjønner godt klubbfølelsen som så åpenbart rår i lokalet.

- Dere får jo kjøpe disse lysene mye billigere på Rema. Hvorfor kommer dere hit på dette arrangementet?

- Nei, dette er noe helt annet. Jeg bare elsker duftene, og jeg elsker såpene fra Pary Lite. Det er noe ganske annet enn det du får i dagligvarebutikken. Så må det jo innrømmes at det er veldig gøy å være her, sier May-Sissel Nilsen (t.h.). Hun støttes av venninnen Gerd Dahl. Damene snuser, lukter og diskuterer. De applauderer lydig (klappklappklapp) for presentasjonen av konsulentene som skal få produktene ut i markedet. De kjøper lodd, og fyller ut skjema. De leser kataloger, og beundrer Mazal Zarhin, den første konsulenten i regionen.

Beundrende blikk

- Er hun ikke flott? hviskes det. Også så søt og koselig!

Mazal har pyntet seg fra øverst til nederst. Hun stråler og glitrer. Hun skryter hemningsløst av alt hun har til salgs. Og damene som er på besøk, de vil nok gjerne være som henne. Kvelden ebber ut med nye kontakter knyttet. Nettverkene er utvidet. Lommebøker lettes. Og flere duftlys havner i vesterålske hjem.

- Men vi blir ikke lurt. Dette er en sosial greie. Det er det vel andre som sier også? sier en ett av ofrene. I dette spillet er det imidlertid ikke så lett å peke ut tapere. I alle fall ikke av smilene å dømme.