Forklarer farlige vogntog

En rekke faktorer forklarer årsakene til vogntogproblemene på norske vinterveier.

  Foto: Marius Birkeland

Nyheter

Seksjonsleder Frits Karlsen i Statens vegvesen har 20 kontrollører på nordnorske veger for å sjekke de største kjøretøyenes beskaffenhet i vinter.

- Hittil i vinter har vi kontrollert flere hundre vogntog, de fleste norske, men også mange utenlandske. Diskusjonene omkring problemene vogntogene havner i har et for begrenset faktanivå, og tar lite til orde for annet enn kjettinger og mønsterdybde. Jeg ønsker å nyansere denne debatten, sier Karlsen.

Sterk økning

Andelen utenlandske vogntog har økt merkbart de siste årene, og disse utgjør i enkelte områder en stor andel av tungtransporten. Det er særlig en merkbar økning av vogntog fra naboland i øst.



- Det er ikke bare utenlandske vogntog som har problemer og lager livsfarlige tilstander på veiene, vi har noen norske også, nyanserer Frits Karlsen.

Kjettinger og vinterdekk

I tillegg til flere utenlandske vogntog peker seksjonslederen også på kjettinger og vinterdekk som problemområder i forhold til sikkerheten.

- Det stilles strenge krav til antall kjettinger som skal medbringes, og hva som er minste tillatte mønsterdybde. Det stilles ikke konkrete krav til eksempelvis dekkenes egenskaper på vinterføre, og det er helt klart store forskjeller ute å går her.

Sparer penger

Mange vogntog benytter dekk av god gummikvalitet og som vanligvis gir godt veigrep, mens det på andre vogntog benyttes dekk hvor dekkmønstret består av gummiblandinger som gir svært dårlige egenskaper på vinterføre, forklarer Frits Karlsen.

- Dekkene med dårlige egenskaper er ofte de rimeligste og gir samtidig mest utkjørt kilometer. Noen bileiere setter dessverre økonomi foran sikkerhet og velger de rimeligste dekkene, sier han.

Ikke er beregnet for norske vinterveier

Mange utenlandske transportører kjører i Norge med vogntog bestående av trekkbiler som har bare to akslinger og semitrailer med tre akslinger.

- Dette er en aksel- og kjøretøykombinasjon som ikke egner seg på våre vinterveier. Fremkommelighten for disse kjøretøyene er vesentlig dårligere enn tilsvarende vogntog hvor trekkbilen har tre akslinger. Den tredje akslingen kan da løftes og gir bedre fremkommelighet i bakker og lignende, forklarer Vegvesenets mann.

Uerfarne sjåfører

- Vi ser klart forskjeller på sjåfører med erfaring fra norske vinterveier, og sjåfører som har liten eller ingen erfaring med disse utfordringene. I kontroller har vi truffet på utenlandske sjåfører som i sin fortvilelse har sagt til oss at dette er første og siste turen på norske vinterveier, sier Karlsen.

Uttalelsene kommer gjerne etter at de har stått fast noen ganger på turen. Vegvesenet ser også at disse sjåførene ikke behersker utfordringer som å avpasse farten etter (vinter)-forholdene, og planlegge sin kjøring slik at best mulig sikkerhet og fremkommelighet blir mulig.

Flere aktører

Tollvesenet kontrollerer kjettinger og dekk på kjøretøyer som kommer inn i landet, mens Statens vegvesen og Politiet kontrollerer vogntogene som er i bruk på norske vinterveier.

- Ser vi noen år tilbake i tid registrerer vi en klar forbedring i kvaliteten på kjøretøyene og utstyret som brukes i dag, men fortsatt er det for mange vogntog på veiene som ikke tilfredsstiller våre krav. Statens vegvesen har i flere år drevet med informasjon ovenfor utenlandske transportører om kjøring i Norge.

Roser fiskerinæring

Frits Karlsen roser leverandører av fiskeprodukter, som blir bedre og bedre til å informere sine transportører. Mange organisasjoner og media er også engasjert og bidrar positivt i kampen for økt sikkerhet på våre vinterveier.

- Men vi må ikke glemme at det største ansvaret hele tiden hviler på bileier og sjåføren, sier Karlsen.