VOL tester

Alternativ sykkeltur

Vi tar deg med på sykkeltur fra Vesterålen til Lofoten, gjennom idylliske Raftsundet.
Sykle Vesterålen - Lofoten

Du kan med utgangspunkt i Sortland blant annet gjøre følgende:

Alt. 1. Sykle Sortland - Kaljord, ca. 53 km
Ferge Kaljord - Hanøty, ca 50 minutter
Sykle Raftsundet, ca 35 km, eventuelt sykle Lofast til Svolvær, ca 50 km

Alt. 2. Sykle Sortland - Stokmarknes, ca. 25 km
Lokalbåt Stokmarknes - Hanøy, ca 40. minutter.
Sykle Raftsundet ca 35 km, eventuelt Lofast til Svolvær, ca 50 km.

Alt. 3. Sykle Sortland - Stokmarknes, ca 25 km. Ta Hurtigruta til Svolvær. Bytt båt der, og ta en annen Hurtigrute tilbake, eventuelt sykle via Fiskebøl, ca 30 km, ferge til Melbu, ca 20 minutter, sykle til Stokmarknes ca 15 km.

Tidligere kunne man også ta ferge mellom Digermulen og Svolvær. Den muligheten er nå dessverre ikke lenger der. Har du egne turforslag, eventuelt spørsmål? Bruk debattfeltet under artikkelen.

Nyheter

Lofoten fremstår som feriemål nummer én for mange opplevelseshungrige reisende fra både inn- og utland. VOL har syklet den delen av stor-regionen Vesterålen og Lofoten som mange vil kalle selve «indrefileten» hva gjelder utsikt og natur.

Se flere bilder:

Nå skal det i rettferdighetens navn nevnes at artikkelforfatteren har aner fra Årsteinøy, som ligger på sydspissen av Hinnøya, sør i Raftsundet. Det er vårt reisemål denne helgen, mens utgangspunktet er Stokmarknes i Hadsel. Bosettingen på Årstein har i sin opprinnelse årsak i blant annet enkel atkomst til fiskefeltene, samt gode jordbruksmuligheter.

Har du turforslag, eller spørsmål: Si din mening her!

Vi driver dessverre verken med jordbruk eller fiske, og nøyer oss med å overbevise våre to mindreårige om at en sykkeltur gjennom Raftsundet er en manndomsprøve, og at det i enden venter belønninger i form av lek, moro, bøtter av ros, og venner som venter.

Vi tror kanskje ruta vi har valgt kan være en ukjent mulighet for mange. Vi har funnet ut at vi skal ta lokalbåten MS «Brottøy» fra Stokmarknes en grytidlig lørdag morgen. Denne båten frekventerer en rute som etter å ha forlatt vårt utgangspunkt når Brottøy før den går videre til Kaljord og videre returnerer til utgangspunktet. Det snedige er imidlertid at man kan be mannskapet, slik vi gjorde, om å sette oss av på Hanøy, helt i nord i Raftsundet. Og dermed kan vi sykle langs sjøen, hele veien til Årstein. Vi snakker om rundt 35 kilometers vei i majestetisk natur, med minimalt med trafikk.

Av grunner som vi ikke er helt sikre på, legger lokalbåten ikke ut fra kaia på slaget 0715 lørdag morgen, slik ruteheftet oppgir at den skal. Klokka er godt over 0730 før båten legger ut fra kai. Det gjør imidlertid ikke så mye. Både voksne og unge turdeltakere syntes tanken på en båttur over fjorden på denne tiden av døgnet uansett virket svært forlokkende. Etter som farten øker, og skumsprøytet står opp bak båten, blir våre smil bredere og bredere. Vi spiser vår beskjedne frokost mens vi ser Møysalen - kåret til Norges beste turopplevelse i 2009, komme nærmere og nærmere. Rundt 40 minutter etter avgang legger båten til ved Hanøy, og vi blir hjulpet av båten av hyggelig mannskap.

Se flere bilder:

Dermed er vi i land, og kan begynne å sykle. Bare minutter senere befinner vi oss på Lofast, og tar retning på Raftsundet. Å sykle opp den blå brua er slett ingen utfordring for veltrente små bein, tråkkende på sykler med mange gir. Vi triller bak, og koser oss nærmest glugg i hjel. Selvsagt må vi stoppe på toppen av Raftsundbrua, for å føle gyset i magen, mens vi gjetter på hvor langt ned det kan være til den iskalde, sorte havoverflaten. Raftsundbrua er 711 meter lang, og har den største seilingshøyden av bruene i området - 45 meter. Det er høyt nok for vår del.

Etter å ha passert brua tar vi av til høyre, og kan begynne vår trilletur for alvor. Erfaring har lært oss at det er nødvendig å pakke med noen godbiter. Selvsagt har vi også med oss rikelig med drikke, av både sunt og usunt. Et veiskilt forteller oss at det nå er 21 kilometer til Digermulen. Der skal vi gå på lørdagskafé.

En fars gode belønning for å ha stått tidlig opp er det at junior på sju år oppglødd erklærer at "dette er den beste sykkelturen jeg har vært på". Vi er spent på hvordan stemningen er om et par-tre timer, det må innrømmes. Det gleder oss imidlertid at asfalten er glitrende god å sykle på, og at de få bilistene vi møter bremser kraftig ned i det de skal passere oss. Kanskje de tror vi er kjentfolk? Jeg har aldri før følt det så trygt å sykle med små barn i en 80-sone.

Vi passerer Tengelfjorden, og registrerer stadig detaljer som det har vært umulig å få med seg de gangene vi har kjørt strekningen i bil. Vi har all verdens tid, og stopper når vi vil. Ved Raften campingplass kan jeg fortelle guttene mine at de har vært skikkelig flinke, og at vi nå har syklet en knapp halvpart av turen vår. Det synes de er flott, men bedyrer samtidig at de ikke er det minste slitne. Storebror hjelper minstemann med girene på sykkelen hans. De må justeres noe. Jeg ser en havørn lette, 30-40 meter foran oss.

Fra tid til annen stopper vi og beundrer naturen. Vi spiser litt av det godtet vi har tatt med oss. Og guttene får lov til å drikke brus. Vi nærmer oss Digermulen. Bygdesenteret i Raftsundet er prydet av blant annet en hvitmalt, åttekantet kirke, samt turmarsjmålet Digermulkollen. Her var den tyske keiser Vilhelm på besøk flere ganger på slutten av 1800-tallet.

Se flere bilder:

Og her stopper vi for en velfortjent ny pust i bakken. Kafèen er åpen. Pengene går til et lokalt bygdelag. Vi kjøper det vi har lyst på av både mat og drikke. Vegg i vegg ligger matbutikken, men vi har det vi trenger. Og vi vet at det nå er kun en mils vei igjen til vi er fremme. Tre-fire kilometer etter Digermulen tar vi til høyre, og når Pundslett. Der holder lakseoppdrettsselskapet til. De steller godt med sine ansatte, har vi hørt, og de tjener gode penger.

Her ved Pundslett Laks AS stopper den fine asfalten, og veien går over i en smal, gruslagt bygdevei. Samtidig åpner landskapet seg fullstendig, og vi kan puste enda friere enn før. Vi ser over til Risvær, der kjendiskokk Mona Halvorsen har kjøpt seg en kai hun skal pusse opp. I bakgrunnen ser vi Hamarøya, og med en god kikkert kunne vi fulgt ferga mellom Lødingen og Bognes. I sørvest kan vi se utover Vestfjorden. Hadde været vært litt klarere kunne vi sett øya Landegode, som ligger ved Bodø.

Så er vi fremme ved bebyggelsen på Årsteinøy. Det første som møter oss er den karakteristiske stranda, som flør opp på to sider. Guttene bekrefter at de husker at vi padlet dit med kano og kajakk, og overnattet der, enda det er så lenge siden at jeg grøsser. Det er tydelige at slike minner sitter. Det gleder oss. Kanskje inspireres vi til mange flere gode naturopplevelser i ukene som kommer?

Hva synes du? Har du forslag eller spørsmål, bruk skjemaet her: