Hørte seismikk - på 170 kilometer avstand

Fra gummibåten på innersida av Nappstraumen hørte hvalforsker Heike Vester noe hun trodde var seismikk fra yttersida av Lofoten. Det var feil. Lydkilden lå trolig på Trænabanken hele 170 kilometer unna. HØR LYDEN:

  Foto: Dag Erlandsen, Kyst og Fjord

Nyheter

Hvalforsker Heike Vester bruker mikrofon og opptaksutstyr for å lete opp hvaler og analysere kommunikasjonen dyrene imellom. Men 2. juli i fjor sommer fanget hydrofonene, undervannsmikrofonene, opp en fremmed lyd; fjerne drønn, med nøyaktig samme mellomrom. Lyden høres nesten ut som om en kjempe ligger et sted der ute og sover. Det er nøyaktig åtte sekunder mellom hvert «pust».

Vester er ikke seismikkforsker og har ikke gjort annet enn å arkivere lydopptaket, men Kyst og Fjord har fått tilgang til det. Og sendt det videre til flere instanser, for kommentar.

Hør lydopptaket lengre ned i artikkelen.

Oljedirektoratet tar ikke stilling

Kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen i Oljedirektoratet skriver i en kort epost til Kyst og Fjord at «Vi kan dessverre ikke ta stilling til denne lydfilen; hvor den kommer fra og hva det er.»

Bellonas energirådgiver Carolina Perez-Garcia er imidlertid nokså klar på at det er seismikk på opptaket, men tør ikke bekrefte det 100 prosent.
- Men en sterk indikasjon, skriver hun.

– Dette viser bare at det må forskes mer på seismikk, sier leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Einar Helge Meløysund. Laget har de siste ukene protestert mot pågående seismikk i Barentshavet, av frykt for at det skal forstyrre torskens gytevandring gjennom området. Nettopp skremmeavstand er et sentralt punkt i debatten. Meløysund mener lydopptakene fra Nappstraumen må analyseres nærmere, og sammenholdes med fakta om de ulike seismikktoktene på opptakstidspunktet.

- Det kan ikke være rare summene som må til for å analysere opptakene og finne fram til lydkilden. Her er jo grunnarbeidet allerede gjort, men det må analyseres av kompetente folk. At journalister og andre graver fram nye opplysninger er bra, men det kan ikke stoppe der, sier han.

Høretelefoner, eller gode høyttalere

Du kan høre lyden forskeren Vester tok opp nedenfor. Vær OBS på at den høyfrekvente lyden er fra propell, mens de dypere drønnene altså hevdes å være seismikk. For å høre denne lyden må din datamaskin være utstyrt med gode høyttalere, eller du må eventuelt bruke høretelefoner. Toppene på grafen nedenfor viser hvor du kan høre de omtalte drønnene. Artikkelen fortsetter nedenfor lydklippet.

Manmade-sounds-Vestfjord-2010-07-02 heike vester by Volno

Vest av Myken

Den omstridte seismikkskytinga som Oljedirektoratet selv utførte utenfor Lofoten og Vesterålen ble avsluttet i 2009, og det er følgelig ikke det som høres på opptaket fra 2010. Men i følge Oljedirektoratets hjemmeside pågikk det flere seismiske undersøkelser på denne tida, langt sør og langt vest for Lofoten, samt ennå lenger sør.

Nærmest var en 2D-skyting rett vest for Myken fyr, på Trænabanken og nordover Vøringsplatået. Absolutt nærmeste avstand til innersida av Nappstraumen der opptakene ble gjort er rundt 170 kilometer, drøyt 90 nautiske mil, men det kan også være mye mer. Som kjent forteller en rapport fra Havforskningsinstuttet fra 1993 om skremmeeffekt i en sone på opptil 18 nautiske mil fra seismikkskipet.

Det aktuelle seismikkfartøyet heter R/V «Munin Explorer», med norske SeaBed Geophysical AS som ansvarlig selskap. Når det er gått mer enn ett år siden seilingen er det ikke mulig å få sporingsdata gjennom ordinære kanaler, som kunne gitt nøyaktige posisjoner. Vi har henvendt oss til selskapet for detaljer om toktet, foreløpig uten å få svar.

Flatt hav

Vi har også vært i kontakt med fiskerikyndige på seismikkfartøyer, som bekrefter at åtte sekunders intervaller mellom skuddene er normalt. Det skytes for hver 25. meter, og farten på fartøyet avgjør tidsintervallet mellom skuddene.

Heike Vester forteller til Kyst og Fjord at opptakene ble gjort mellom kl 19:14 og 21:10 på innersiden av Nappstraumen den 2. juli 2010. Været var upåklagelig, vannet var fullstendig blikkstille. Forsker Tron Vedul Tronstad i SINTEF har tidligere sagt at det nettopp er i stille sjø at undervannslyden kan bære svært langt.

Forplantning av lyd under vann er langt mer komplisert enn i luft. Vanntemperaturen, saltholdigheten, bunnkonsistensen og om det blir kaldere eller varmere jo lenger ned du kommer, påvirker forholdene. Går lyden horisontalt og vannflaten er speilblank, vil den følge undersida av vannflaten langt bedre og lengre enn om krusninger og bølger forstyrrer vannspeilet.

- Det betyr at det kan være vanskelig å sette klare begrensninger for støynivå i havet, sa Tronstad til Kyst og Fjord for to uker siden.

Ikke overrasket

Og Meløysund er ikke overrasket over kommentaren fra SINTEF-forsker Tron Vedul Tronstad.
– Vi ser jo det når vi bruker sonar. Enkelte ganger er det gode forhold og sonaren når ti ganger lenger enn det produsenten garanterer. Andre ganger er det sterk strøm og andre ting som begrenser rekkevidden.

- Vi kaller det gode og dårlige forhold. Men det er klart det ligger klare fysiske årsaker bak disse forskjellene.

Kyst og Fjord har ikke kapasitet til å undersøke saka ytterligere.