Sonja Tobiassen fra Bø deltok i Paralympics i Rio de Janeiro i sommer.

Skytteren Sonja Tobiassen fra Bø deltok i Paralympics i Rio de Janeiro i sommer.

Mye trøbbel med riflen førte til at finaleplassen glapp, på tross av Tobiassen hadde ifølge iTromsø den beste 10-skuddserien av samtlige (107,2 poeng). Det ble alt i alt for ujevnt på de fem første seriene.

– Bø som er hjemme

Men omtrent samtidig som Tobiassen hadde fullført sitt mesterskap i Rio, tikket det inn en gladmelding. Hun fikk beskjed at hun skulle motta kongepokalen for sin innsats i samme øvelse, R5 luftrifle, under årets NM i Alfhallen.

– Det er totalt overraskende, og ikke minst ufattelig stas å skulle bli tildelt en kongepokal, sa Tobiassen til iTromsø da hun fikk nyheten.

Torsdag kveld mottok hun, uten å vite om det selv på forhånd, kongepokalen i hjemkommunen Bø. Tidligere på dagen holdt hun et foredrag om opp- og nedturene hun har opplevd i livet.

– Jeg bor i Tromsø, men det er Bø som er hjemme, sa hun til tilhørerne.

100 prosent ufør

Sonja Tobiassen fikk diagnosen Limb Girdles Muskeldystrofi i voksen alder, og er 100 prosent ufør. Før den tid utdannet hun seg til sykepleier og har jobbet som det frem til hun ble ufør.

Tobiassen skyter for Kalotten miniatyrskytterlag i Tromsø. Og det gjør hun veldig godt. Talentet ble synlig veldig seint, for Sonja har kun holdt på med idretten siden 2010.

– Det var en tilfeldighet som gjorde at jeg begynte å skyte, men nå er jeg toppidrettsutøver med luftrifle. Jeg er litt sta. Og jeg er nesten optimist. Når jeg sier nesten, er det fordi jeg har mine svarte dager som alle andre. Jeg kan skyve grensen ganske langt, men veggen er der for meg som med alle andre, sa hun i foredraget.

Tobiassen deltok i Paralymoics også i 2012. Da endte hun å ryke ut i luftrifle-konkurransen like før finalen.

Fikk smaken på det

Etter tre måneder deltok hun på sitt første NM og tok sin første bronse.

– Da var det gjort, jeg hadde virkelig fått smaken på det. Etter hvert har jeg tatt ganske mange NM-medaljer og satt flere norske rekorder. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange, men jeg tror jeg har tretten NM-gull, et par sølv og en bronse.

Sykdommen klarer hun altså å takle.

– Det er en ganske tøff sykdom å leve med, men som alt annet i livet er det det det handler om: Å leve mens du lever.

Se et utdrag fra foredraget i videoen over.