Ifølge helse- og omsorgssjef, Jim Gundersen, er hovedårsaken at sykehuset skrivet ut pasientene for raskt og manglende tilbud eksempelvis innen rehabilitering.
- Vi vet at samarbeidet har svakheter
- Kapasiteten er sprengt akkurat nå, og har vært det over lang tid, fortalte Gundersen til formannskapet torsdag.
I 2010 ble det lagt ned seks plasser ved Bøheimen, både på grunn av økonomi og ledig kapasitet. Året etter ble ytterligere fire plasser lagt ned. Igjen var det økonomien som slo inn, i tillegg til at utviklingen da tilsa at det var forsvarlig. Plassene ble likevel ikke stående tomme og ble etter hvert omgjort til omsorgsboliger. I dag huser Bøheimen 48 plasser.
Måtte gjøre grep
For å få plass til alle, har helse- omsorgsavdelingen i kommunen måtte gjøre noen grep. Det har ført til overlegg på korttidsplassene. Legekontor, pårørenderom og endestuer brukes til pasientrom. Korttidsplassene blir brukt til langtidsplasser og to personer er for anledningen plassert på samme rom på langtidsavdeling. Men et sted går grensen for hvor kommunen ønsker å ha pasientene.
-Vi satte foten ned for å opprette pasientrom på et av badene. Der satte vi foten ned og mener at det verken er forsvarlig eller verdig. Det er ikke slik vi ønsker å ha det, sier Gundersen til VOL.
- Konsekvens av samhandlingsreformen
Gundersen finner ingen annen forklaring på at antallet økte institusjonsplasser siden 2012 er en konsekvens av samhandlingsreformen.
- Dette er ikke en politisk villet eller vedtatt utvikling, men sannsynligvis et resultat av det økonomiske presse sykehusene har på seg for å holde sine tildelte rammer. Ifølge Samhandlingsreformen skal flere pasienter behandles i kommunene. Med det skal det følges ressurser og satsing på forebygging, noe som i liten grad har skjedd. I stedet har reformen lagt press på kommunene. Det er sykehuset som sitter med definisjonsmakta. Når en lege mener at pasienten er klar for utskriving, må kommunen ta imot. Eller så får vi døgnmulkt. Utfordringen er at mange blir skrevet ut før de burde, i stedet for å at de lå lenger på sykehus. Da fylles plassene opp på sykehjem, utdyper han, før han legger til.
- Dette er ikke en kritikk mot Nordlandssykehuset spesifikt, men en nasjonal konsekvens av Samhandlingsreformen.
Johansen understreker at problemet ikke er unikt for Bø og også er gjeldende flere andre steder i landet.
- Har ikke økonomi og kompetanse
Gundersen understreker at Bø har vært flinke til å ta imot pasienter og fortsatt ikke har fått mulkt. Samtidig understreker han at praksisen ikke kan fortsette.
-Så lenge vi har kompetanse og økonomi til å ta imot flere, kan vi gjøre det. Per i dag har vi ikke det. Det er fortsatt ikke noe krise for vår del, men et sted går grensa, presiserer han.
En type pasienter tar derimot Bøheimen ikke inn, nemlig de som trenger intravenøs antibiotika behandling. At de ikke tar imot denne pasientgruppen, mener Gundersen er en av faktorene som kan være med å løse utfordringen på kort sikt.
- Vi har ikke nødvendig diagnostisk utstyr, som tilgang på laboratorietjenester. Dessuten kan intravenøs behandling medføre komplikasjoner for pasienten og vil også ha medføre større krav til personalressurser, sier han.
Kan få bot
Han forteller videre at de heller ikke tar imot utskrivingspasienter som fører til overbelegg ved Bøheimen, selv om det vil føre til døgnmulkt og innsigelser fra sykehuset.
Gundersen mener at samhandlingsreformen per i dag ikke fremstår som en reform for samhandling, men snarere som en legitimering for overføring av oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.
- Samhandlingsreformen har ført til økt press på det kommunale- helse og omsorgstjenestene, inklusiv rus og psykiatri, uten at det har blitt tilført tilstrekkelige ressurser verken økonomisk eller innenfor kompetanse. Hadde vi fått tilført flere ressurser, skulle vi også kunne gjort mye mer i kommunene, slår Jim Gundersen fast.
Må iverksette tiltak
Det er ingen venteliste for å få plass på Bøheimen. En pasient som fyller kravene for sykehjemsplass, har rett til dette.
- Dersom vi ikke har plass på sykehjemmet, så må vi iverksette kompenserende tiltak, vanligvis i hjemmet. Kommunene blir fra 1. juli 2017 pålagt å iverksette en lokal forskrift som fastsetter kriteriene for å få sykehjemsplass, og også kriterier for å stå på venteliste, sier Gundersen.