I skrivende stund er filmsnutten delt 110 ganger, og 385 personer har gitt tommelen opp for både låta og filmsnutten, der Øystein Lunde Ingvaldsen bokstavelig talt er et enmannsorkester.

Han spiller nemlig samtlige instrumenter og er til stede 12 steder samtidig i filmen. Det særdeles kreative bøfjerdingen ler litt når han skal forklare hva som har skjedd, i det kreativiteten bobler over.

– Bakgrunnen for at jeg laget denne var en blanding av ting. Jeg har lenge tenkt på å lage en film mens jeg fortsatt kan spille trombone. Jeg har egentlig ikke øvd trombone siden 2001. Også hadde jeg lyst til å lage ett eller annet musikalsk, der jeg står for hele greia, mens jeg ennå kan spille, sier han.

Mye som må klaffe

Inspirasjon til filmen som sprer julestemning, har han fått fra Andreas Fliflet.

– Han lager nesten hver jul en eller annen morsom film der han spiller flere instrumenter, og er flere av seg sjøl i filmen. Og det er ganske morsomt. Jeg tok kontakt med han for å få noen tekniske tips, humrer Ingvaldsen.

– Hvordan har du fått dette til?

– Det tok litt tid før jeg skjønte hvordan jeg skulle løse det. Det er brukt en greenscreen, og en teknikk som heter masking og keying på filmspråket. Man klipper seg selv inn i filmen, kamera står helt i ro også flytter du på deg selv, og klipper det i sammen etterpå, sier han.

– Hvor lang tid har det tatt å lage filmen?

– Musikken i seg selv skrev jeg på en kveld. Også har det vært veldig mye planlegging og 5-6 prøvefilminger, som jeg har gjort over et par måneder, sier han.

Mye skal klaffe under innspillingen:

– Blant annet må lyset ute være noenlunde konstant. Og jeg må ha tid, og jeg må være aleina heime. Hvis det er sol og den går bak en sky blir det et annet lys inne i huset, da får den ene personen en annen farge. Så jeg måtte ta filmingen i dag mellom halv tolv og ett, da var lyset jevnest, sier han.

- Kom helt naturlig

For alle med forkjærlighet for julestemning og Disneys klassiske tegnefilmer, er det noe som er gjenkjennbart i musikken, som komponisten med glimt i øyet like godt har døpt Julevaldsen.

– Det kom så naturlig at jeg klarte ikke å la være, det er henta i fra Askepott et lite tema, som man kan ane at man har hørt før. Det kom så utrolig naturlig at da gjorde jeg det, sier han.

Vals er mer forbundet med trekkspill, og er vanligvis ikke den type musikk Ingvaldsen hverken lager eller hører på sjøl.

– Nehei, den musikken jeg lager og hører på er det ingen andre som hører på. Når jeg er seriøs er det ingen som hører på, det er for veldig spesielt interesserte, humrer Ingvaldsen, som synes det har vært artig å se mottakelsen julevalsen hans har fått.

– Denne må jo ha potensial til å bli en juleslager?

– Det får folk bestemme, den har i hvert fall blitt mottatt over all forventning foreløpig, sier han.