Det var skjærtorsdag Oddgeir Gjertsen hadde tatt turen i marka fra hytta på Jørlandet for å trene sin unge gordonsetter Messi. De to var ute for å se etter viltspor, da de kom over det som først så ut som en bar stein i terrenget, som lå 400-500 meter fra kraftstasjonen.
Trodde den sov
– Det var veldig rart og da jeg kom nærmere så jeg at det var en elg. Siden jeg hadde med meg hunden, sto jeg på litt avstand og trodde først det var en halvannen års kalv, for den så ganske liten ut, sier Gjertsen.
Han våget seg etter hvert nærmere, og oppdaget at dyret som lå der var i live.
– Jeg tenkte først at den sov og ikke hadde oppdaget meg, men synes det var merkelig den ikke våknet til da jeg ropte. Jeg kastet noen snøballer på den, men det er lenge siden man har holdt på med snøballkasting, så det var bare noen få som traff. Heller ikke det fikk frem noen reaksjon, og da skjønte jeg at noe var galt, sier Gjertsen.
Han tok kontakt med viltnemnda. Siden de var langt unna ble man enig om at Gjertsen, som er en erfaren jeger, skulle avlive elgen.
Ingen tegn til brudd
– Jeg måtte først få hunden unna, heldigvis var sønnen min Mattias på hytta og han kom kjørende med ATV-en og rifla, sånn sett var det veldig gjevt, sier Gjertsen, som er glad for at våpenet var med på hytteturen.
– Det var litt flaks at begge deler var med. At man kan bidra til at dyr slipper å lide, det er alltid bra, sier han.
Det viste seg å være ei mager elgku, og den hadde ingen åpenbare skader, selv om den ikke klarte å reise seg.
– Jeg kunne ikke se noen brudd, men det ene kneleddet hadde en bevegelse som var ulik kneleddet på høyre side. Elgen lå på høyre side, og kunne ikke komme seg opp på egenhånd, sier han.
Ut fra sporene og stedet der elgen lå, anslår han at elgen kan ha ligget der i et døgn.
– Sporene var god gjensnødd, og snøen rundt elgkua var godt nedpakket. Det så nesten ut som når sauer graver seg inn i løst terreng for å ha en liggeplass, sier Gjertsen.
Ei utrolig spennende jakt
Takket være ATV-en ble elgen dratt ut av terrenget, og er nå med viltnemndas velsignelse lagt til reveåte.
– Jeg har fått spørsmål om jeg har fryseren full av kjøtt nå, men all den tid jeg ikke vet hva som feilte elgen, vil jeg definitivt ikke spise det kjøttet, sier Oddgeir Gjertsen.
At rifla er med på hyttetur er ikke helt uvanlig om vinteren, han er en iherlig revejeger, og har til og med bygget ut litt på huset for å få gode forhold.
– Siden dette er et murbygg har jeg bygget ut og fått et ekstra soverom og derfra kan jeg bedrive gluggejakt. Det er rent viltpleie, og etter å ha jaktet rev noen år kan rypebestanden ta seg opp. Reven er en ganske rå predator, som eter både egg og kyllinger til rypa, sier Gjertsen.
Takket være viltkamera og alarm, vet han om der er bevegelse på åtet. Og han forteller at det er ei særdeles spennende jakt.
– Det å sitte å vente også få høre reven, det er utrolig spennende. Reven er slu, og når man klarer å lure den og man ser at den kommer listende, da banker hjertet litt ekstra fort, sier han.
Gjertsen anslår at han gjennom årene har felt mellom 50 og 60 rev. Så langt i år har han ikke tatt noen, og må vente til påskefredningen er over før han kan jakte.
– Jeg oppfordrer flere til å begynne med revejakt, det er både utfordrende og spennende og dessuten viktig å holde bestanden av rev nede, for at rypebestanden skal ha en sjanse til å ta seg opp, sier han.
Prøver fra hjernestammen
Tor Andersen fra viltnemnda i Bø var skjærtorsdag på Jørlandet for å ta prøve av elgkua. Det er noe som gjøres for å sjekke om det kan være skrantesjuke, (chronic wasting disease, CWD), som er en sykdom som rammer hjortedyr.
I mars i 2016 ble skrantesyke påvist hos villrein i Nordfjella, og villreinstammen ble skutt ned, for å forhindre videre smittespredning. Ifølge Veterinærinstituttet er de tre norske tilfellene på henholdsvis villrein og elg, de første påvisingene av denne sykdommen hos hjortedyr i Europa. I USA har man hatt denne sykdommen lengre.
I flere år er det blitt tatt prøver av både hjort, villrein og elg, for å utelukke at sykdommen har spredd seg.
– Selve prøven tas av hjernestammen, og sendes inn til Veterinærinstituttet. Dette er noe vi gjør med alt av dyr som er blitt påkjørt eller skadd og avlivet, at vi tar prøver, sier Tor Andersen.
Han har fått opplæring hos Mattilsynet i hvordan en slik prøve skal tas.
Lang inkubasjonstid
Skrantesjuke spres med et smittestoff som heter prioner og som beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen. Også inkubasjonstiden er lang, opptil flere år og dyrene er tilsynelatende friske deler av denne periodern,
Det tydeligste og vanligste sykdomstegnet er gradvis vekttap. Hjortedyr med CWD fortsetter å spise, men mengden mat de spiser minker, noe som fører til gradvis tap av kondisjon. Unormal oppførsel opptrer også i de fleste tilfeller, inkludert ukoordinerte bevegelser, mindre kontakt med andre dyr og dyret blir sløvt. Det er ikke registrert at sykdommen smitter over hverken til husdyr eller mennesker.
– Så vidt jeg vet har ikke skrantesjuke spredt seg så langt nord, men man vil være føre-var og det er derfor det skal tas prøver, sier Tor Andersen.
– Viktig at folk melder fra
Han tilføyer at det derfor er viktig at folk melder i fra om de ser et dyr som er skadd eller sykt.
– At politiet eller viltnemnda blir varslet er utrolig viktig, og folk flest er veldig flinke til det, sier han.
Andersen har en teori om at det kan ha vært en seneskade på elgkua, som førte til at den ble liggende.
– For flere år siden var det ei elgku som hadde gått gjennom isen. Vi klarte å få den opp, men den hadde pådratt seg skade på senene på innsiden av lårene, i det området som blir lysken hos et menneske, sier han.
– Den elgen måtte avlives, fordi den klarte ikke gå. Det kan være snakk om samme type skade her, for da klarer ikke dyret reise seg og dette er en skade som ikke vises så godt som et beinbrudd, sier Andersen.