Hongkong er en av verdens tetteste befolkede storbyer, her er det en samlet befolkning på over 7 millioner mennesker. Og den har en befolkningstetthet på 6 539,47 innbyggere per kvadratmeter!

Nok stress

Her arbeidet Po Ying Tai først som kriminalreporter, med alt det innebar, deretter spesialiserte hun seg på såkalte «cold cases» og fulgte rettssaker og intervjuet folk i denne forbindelse.

-Det var et veldig stressende arbeid, å springe fra rettsal til rettsal. Samtidig var det interessant å gjøre denne typen feltarbeid. Jeg bestemte meg for å bytte beite fra å arbeide i en avis til å i stedet publisere saker i et magasin, men senere byttet jeg tilbake til å arbeide for avis, fordi de betalte meg bedre, sier Tai.

Hun hadde syv års fartstid bak seg da krakket traff mediebransjen, og antallet journalister ble kuttet i avisredaksjonene, fordi media ble digitalisert gjennom internett. Po Ying tok en fot i bakken, og tenkte at hun i grunnen hadde fått nok stress for ei stund.

Fjellenes tiltrekningskraft

– Jeg startet å tenke på å reise til Tyskland gjennom et utvekslingsprogram. Der møtte jeg en del folk som drev med haiking, og da startet jeg også med det, og haiket til Norge. Og Norge er et veldig fint land å haike i, sier Tai.

Hun har tidligere klatret i fjell i Frankrike, og det var nettopp kjærligheten til fjell som var drivkraften for å komme til Norge. Og hele veien til Bø gikk haikerferden, her har hun vært i seks måneder for å hvile ut, puste ren luft og nyte naturen.

– Jeg trengte tid til å hvile ut. Og dessuten ble det litt vanskelig å flytte videre om vinteren, sier Po Ying, som har bodd spartansk men veldig trivelig i ei hytte på Damperiet ved Straumsjøen.

Nå skal hun bo hos en venn i to uker, før ferden fortsetter videre sør eller nord.

– Det er alltid slik, det er alltid like spennende, sier den reisende.

Hun har en vennlig personlighet og en nysgjerrighet på både nye folk og nye steder, som gjør at hun trives godt med å haike rundt i verden.

Blir helt nummen

Høflighet er noe en hongkong-beboer har fått inn med morsmelka. Men en storby gjør noe med menneskene i den.

– De aller fleste mennesker i en storby følger loven, men folk er stressa. Og hvis du ikke vet hvem noen er, er det mye enklere å stjele pengene til denne personen, du er uten de emosjonelle båndene. I store byer er det veldig mange mennesker som føler mye sinne og mye stress. Jeg liker ikke den følelsen, til slutt blir du helt nummen i den tilstanden, sier hun.

Arbeidet sørget også for stress i tilværelsen til Po Ying, hun hadde krav fra redaktører på å levere en hel rekke saker i løpet av en dag. I Bø fant hun trivsel og ro.

– Innimellom får jeg lyst til å flytte hit permanent, fordi det er så tett på naturen her. Men det er vanskelig å finne en jobb her. Det er en ting jeg gjerne skulle lært meg før jeg drar videre og det er å fiske, sier hun.

Tang er vår versjon av brunost

Po Ying har samarbeidet med Tiu Similä som er marinbiolog og tilbyr matlagingskurs der deltakerne lærer å benytte tang og tare.

– Tang og tare er noe vi i vår kultur spiser daglig, det er som deres brunost. Tiu kan mye om havet og vi har lært kursdeltakere hvordan man kan hente ting fra havet og hvordan man bruker det i matlagingen og i de daglige måltidene, sier Pi Ying.

Mens Tiu kjenner til stedene det er fint å høste og artene med sin kunnskap som marinbiolog har Pi Ying lært bort hvordan man bruker tang og tare i asiatisk kokekunst.

– I vår tradisjonelle mat spiser vi mye ris, det er likt i alle de asiatiske landene. I Hongkong har vi en blanding av japansk og kinesisk matkultur, de to er ganske forskjellige men begge inkluderer konsum av tang og tare. Japan er nok det landet man spiser mest tang, sier Po Ying.

Konsumet av sushi er langt høyere i Hongkong enn i Norge.

– Vi spiser gjerne tang og tare i kombinasjon med fisk og ris, det er velsmakende. I min familie har jeg lært at tang inneholder mange gode næringsstoffer og mange nyttige mineraler, at det er veldig sunt, sier hun.

Gratis råvare med smak av hav

– Jeg tror litt av problemet med det norske kjøkkenet er at man spiser fisk og potet, måltidet består av veldig adskilte komponenter og da blir det vanskelig å putte inn et annet element. I det asiatiske kjøkkenet bruker vi mye wok, da er det mye lettere å mikse inn ulike elementer, sier hun.

Det enkleste med tang og tare er å plukke dem, de trenger bare å skylles. Alle artene er spiseslige, selv om noen smaker bedre enn andre. Og de krever litt tilberedning, som steking, koking, eller blanchering.

Tang og fisk er en ypperlig kombinasjon. Foto: Privat

– Koker du ris sammen med tang får du en flott gylden farge på risen. Det er også ypperlig å bruke i en suppebase, eller sammen med nudler. Tang og tare har en konsentrert smak, og ved å bruke dem kan du få en naturlig smak av hav inn i rettene. Det gir også en naturlig tilførsel av salt i maten, sier hun.

Smaker nydelig

Po Ying er vokst opp med spesielle retter, som søt tangsuppe, og du kan til og med få iskrem med tangsmak. I Norge er det først de senere årene tang og tare er blitt hipt, og brukt utenom innpakning til sushi. For en eventyrlysten kokk er det en råvare som innbyr til å eksperimentering. Hva med å ha litt i en salat?

I det asiatiske kjøkkenet er tang og tare noe som brukes hver dag. Foto: Tone M. Sørensen

– Mitt beste råd er å mikse tang og tare med andre råvarer. De er også veldig gode å bruke i en pastasaus eller du kan koke dem i en suppe som mikses med kokosnøttmelk. Også i en hvit saus er tang og tare perfekt, det vil intensivere smaken av hav og du får en salthet i sausen. Det smaker nydelig, er enkelt å bruke og dessuten er det en gratis råvare, sier hun.

– Jeg kan for så vidt godt forstå at ikke nordmenn bruker tang og tare så mye, jeg tror det har å gjøre med kunnskap, at man ikke vet hvordan det skal tilberedes, sier Po Ying.

Alle arter kan spises

– Folk tror tang og tare er fôr til griser og hester, men det er virkelig delikat. Å steke litt tang i smør sammen med løk og biter av sopp en fin måte å starte på, eller å ha det i en omelett, for å få inn en naturlig saltsmak. Det viktigste tror jeg er at folk ikke forhåndsdømmer , men heller prøver det, sier hun.

– Tang og tare plukker du i flomålet så nærme havet som mulig. Og ved å bruke  sunn fornuft ser man lett at det man plukker er friske og fine eksemplarer. Det er mye enklere enn å plukke sopp, fordi alle artene er spiselige, sier Po Ying.

En dansk Michelinrestaurant har lagt sin elsk på taresorten som har kallenavnet sjøens trøffel. Også for vegetarianere er tang og tare en fin måte å få i seg næringsstoffer og mineraler.

– Tang og tare er en naturlig gave fra havet og dere som bor her er heldige som har denne ressursen. Det er enklere å plukke disse enn å fiske, og jeg vil oppfordre folk til å prøve. Også på litt brød og smør smaker det godt sier hun.

Føles mer som hjemme

I Hongkong har bare 25 prosent av området bebyggelse og er urbanisert, resten av landskapet består av knausete klipper og høye fjell. Og byen ligger også forholdsvis nærme kystlinjen.

– Når jeg ser havet og fjellene så føler jeg meg mer hjemme her, enn det jeg gjorde i Oslo eller Berlin. Og med fjell på mellom 600 og 1000 meter er det akkurat som hjemme, sier hun.

Den store forskjellen er den store trengselen og takten på livet, Hongkong er en storby som har et høyt tempo, pulsen her er raskere enn selv i New York.

– Jeg nyter den lavere takten, jeg trengte å komme til et annerledes sted for å reflektere over hva jeg har lyst til å gjøre med livet mitt, annet enn å bo i en storby.

– Treffer deg i hjertet

Hun er fascinert av naturen i nord:

– Jeg forundrer meg over fargene og naturen her, det er som noe du ellers bare ser i en film eller i en drøm, alle de fantastiske fargene. Og fuglene! Her ser jeg hele tiden masse forskjellige fugler, og de virker å være mye mindre redd mennesker enn det fugler er i en by, sier Po Ying.

– Noe av det som er finest med å være her er at man føler seg så i ett med naturen. Hvis jeg får sjansen til det vil jeg gjerne komme og bo og leve her en gang i framtiden. Men akkurat nå er jeg på flyttefot, sier hun.

Å oppleve overgangen fra vinter til vår har vært en stor opplevelse.

– De fargene jeg har sett de er slik at de treffer deg i hjertet og de kommer til å bli i hjertet, sier hun.

– Jeg tror ikke der er mange andre steder på kloden der du kan oppleve så dramatiske forandringer i naturen som det er her, og det er dette jeg virkelig liker, sier Po Ying, som har fartet rundt til Hovden og Nyksund, og Eidet, i tillegg til rundt Andøya, Stokmarknes og Melbu.

Haiker og blir kjent med folk

– Folk i Norge er veldig snille og har gode kvaliteter. Noen av de gamle fiskerne er litt konservative, de har absolutt en aversjon mot å forsøke å spise tang. Men de fleste folkene er uansett veldig gode, sier hun.

Nå skal hun med bruk av tommelen reise videre.

– Jeg håper jeg skal komme meg til Hammerfest, for å se midnattsola derfra, deretter vil jeg dra til Serbia på en stor samling for haikere. Der skal folk fra hele verden som reiser rundt ved å haike, møtes og utveksle erfaringer. Det er en stor ”gathering” og det betyr mye for meg å få vært med på den, sier hun.

Den reisende har tenkt å fortsette ferden. Drømmen er å haike fra Norge tilbake til Hongkong i løpet av ett år.

– Jeg er i ferd med å starte en blogg, målet mitt er å kunne motivere andre til å reise ved å haike, sier Po Ying, som også har oppdrag for magasinet Yderst. Hun drømmer om å en dag skrive en bok om reisen.

Folkene og de forskjellige kulturene

– Den skal handle ikke bare om stedene, men spesielt om folkene jeg har møtt. Å få samlet de forskjellige landene og kulturene som en opplevelse i ei bok til slutt, ved å gjøre det håper jeg å inspirere folk, at flere skal få opp øynene for at haiking er den beste måten å reise på, sier hun.

På ferden nordover håper hun også på å bli kjent med den samiske kulturen, og særlig mattradisjonene er noe Po Ying er nysgjerrig på. I Bø har hun blitt kjent med flere fiskere, og har sett med egne øyne hvor mye de arbeider.

– Jeg er veldig interessert i å lære mer om samisk kokekunst, Å være her i Bø har vært utrolig fint, og å få bidra til kursene som Tiu holder hele året har vært flott, sier hun.

– Ved å få lov til å bo her har jeg kunne satt meg inn i  hvordan fiskerne bodde før i tiden, og det har vært en fin erfaring. Fiskerne, de er flotte og litt sprø har jeg skjønt fordi de jobber hele døgnet, ler hun.