RIK er forkortelsen for Regler for internasjonal konkurranse, og er verdens største sportsgren for brukshunder. Til NNM i Bø var det 11 ekvipasjer som deltok, men langt flere hadde tatt veien for å få med seg det som er de publikumsvennlige delene av mesterskapet.

Hvert element teller likt

I fjor var det Ingar Andersen som vant NNM og i vår ble han verdensmester da han deltok på VM i Slovenia sammen med Chuck, som er en dobermann.

– Mesterskapet er delt inn i tre øvelser, det er spor, lydighet og bitedel. Hver av disse elementene teller like mye, og man kan få 100 poeng for hver av dem, slik at maks poengsum er 300, sier Andersen.

– Mange tror at det er bitedelen som er det viktigste, men den teller bare en tredjedel, slik at alle øvelsene teller likt. Opprinnelig var RIK brukt for å finne ut hvilke hunder som var egnet for å være tjenestehund hos politiet. Så det er en slags mental test også, sier Andersen.

I sporsøkningen er det ferskspor etter menneske som gås, og sporene skal være mer enn en time gamle. Hundene skal følge sporet svært nøye, og det legges også inn vinkler, og gjenstander som det skal markeres på.

– Også jakthunder går spor svært nøye. Her er det slik at hunden skal lukte nesten i hvert eneste fotefar i sporet, sier Andersen, som selv er jeger og har hentet erfaring med sporgåing under jakt og tatt med seg over i sporten.

– Mange myter

I lydighet er det et program som hundeføreren skal kunne på forhånd, som skal gås sammen med hunden, under dommerens skarpe blikk. Her er det øvelser som apport, og gå fri ved fot, samt en rekke annet som tester hunden.

– Også i bitedelen er lydighet viktig. Den er et slags rollespill, der figuranten er skurken, og hundefører og hund skal stanse denne. Øvelsen er de samme som politiet selv kjører når de har NM, bare at de har armen skjult, mens hundene her biter over en stor polstret arm. Og med en gang hunden får beskjed, skal den slippe, sier Ingar Andersen.

Med telt, grilling og kafe var det et publikumsvennlig NNM som ble holdt ved Bøhallen på Steine. Foto: Tone M. Sørensen

Han sier det er mange myter om at RIK-hunder kan være farlige.

– Jeg tror aldri det har vært registrert at en hund som holder på med dette har bitt noen. Men det er det mange andre hunder som gjør. Så dette er ikke noe negativt, dette er en måte å å teste hunden mentalt på, å teste om den kan være en brukshund, sier han.

Hunder som ikke er sterke nok i hodet, kommer ikke med i mesterskapet.

– Man bruker metoden for å sile ut det som skal være gode hunder, som kan brukes i avl og mentalitet er i høysetet der, sier Andersen.

Tjenestevillig og arbeidsom

Han synes det er stas å komme til mesterskapet i Bø.

– Et veldig fint arrangement. Vi er tre som kommer sørfra, jeg med dobermann og så to risenschnauzere, og begge disse rasene er ganske uvanlige i RIK, sier han.

Karin Eriksen og schæferen Aborelis Ace er fra Kvæfjord og blant de lokale som konkurrerer.

– Veldig trivelig å være her, sosialt og flott. Også er det alltid spennende å konkurrere, det er mye forskjellig trening som ligger bak, sier Eriksen.

Aboralis Ace er fra Karin Eriksen sitt eget oppdrett, og en stor schæfer med sine 38 kilo. Foto: Tone M. Sørensen

Hunden må både være lydig og kunne øvelsene, samt ha utholdenhet og kondisjon på plass. Ace er fra Karins eget oppdrett, hun eier også hundens mor og forteller at han er en særdeles arbeidsom og tjenestevillig hund.

Både fin og flink

Ace selv synes den fineste delen av trenings er terrengsykling på skogsveier, mens matmor foretrekker øvelser som apport og å sende ut hunden.

– Det som er fint med RIK er at hunden får brukt hodet, og blir utfordret litt. Selv synes jeg forsvarsbiten er veldig interessant, det er noe jeg er opptatt av at hunden skal være arbeidsom og villig men også ha litt guts, sier hun.

Spor er en øvelse der hundene virkelig får testet konsentrasjon og brukt hodet sitt.

– Det er mye forskjellig vi har øvd på før vi kommer hit, det ligger noen timer med innsats bak, smiler hun, og forteller at det blir alt fra to dager i uka, til syv dager og at treningen varierer fra en time til flere timers økter.

Jenny Løseth og Aragorn fra Tromsø. Foto: Tone M. Sørensen

Schæferen kommer egentlig fra utstillingslinjer, men har under tidligere tester bevist at han er sterk og trygg når han blir testet.

– Jeg har alltid vært opptatt av og litt streng på det at de kan godt se fine ut men de må kunne være gode brukshunder også. Når vi holder på med dette er det ingen tvil om at Ace synes det er artig å trene, denne rasen er en brukshund og han viser med hele kroppsspråket sitt at han trives, sier hun.

Heiagjeng fra Tromsø

– Ace har fått veldig god score på tester der han er testet mentalt. Men spennende er det alltid, for dette er ikke som annen idrett der du kun har deg selv og egen innsats å stole på, her må også hunden være på topp og ha en god dag, sier Eriksen.

Jenny Løseth fra Tromsø og den ett år gamle Aragorn var med i et stort følge som kom til Bø.

– Vi er 11 som har reist fra Tromsø, for å være støtte og heiagjeng når to fra klubben vår skal konkurrere, sier hun.

Aragorn er bare ett år gammel, og gjør hva som helst for å få sin yndlingsleke, en kong. Foto: Tone M. Sørensen

Rita Skogvoll i arrangørklubben Harstad og omegn schæferklubb beretter om strålende fornøyde deltakere så langt i mesterskapet.

– Vi synes det er artig at vi får vist oss litt fram, at vi ikke er helt bortgjemt. Dette er andre året vi arrangerer NNM i Bø og folk er fornøyde, så det er kjempebra, sier hun.