– Om 5-10 år kan man fiske kongekrabbe kommersielt utenfor Vesterålen

Havforskerne mener at det om 5-10 år vil være nok kongekrabbe utenfor Vesterålen til at den kan fiskes kommersielt.

Kongekrabba i Barentshavet ble satt ut i Murmanskfjorden i 1961. Den passerte norskegrensa rundt 1990. Hittil har havstrømmene ført larvene inn i Barentshavet, men det vil endre seg når kongekrabba har etablert seg sør og vest for Senja. Da vil havstrømmene føre larver mot nord. I 2020-2030 skal den være å finne utenfor Lofoten og Vesterålen.  Foto: (Illustrasjon: Reibo/Havforskningsinstituttet)

Det er forskningssjef Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet som sier dette til VOL.

Han sier at det går fort fra de første krabbene bli observert til at det er så mange at man kan fiske kommersielt på krabben. I vårt område er det fritt fiske på kongekrabbe. Ingen trenger å søke om tillatelse til å fiske den. Øst for Nordkapp er det derimot kvoter. Dermed kan fiskerne – og andre – kanskje glede seg over å få en ny, verdifull art å fiske utenfor Vesterålen. Så langt i år er det fisket krabbe for 275 millioner kroner i førstehåndsverdi. I år er det eksportert 626 tonn kongekrabbe. Gjennomsnittsprisen er 352 kroner kiloet.

Går raskt

Forskerne sier at krabben krabber sørover i en hastighet av 25-50 kilometer per år. Hvingel bruker Balsfjorden som et eksempel. For kort tid siden ble de første krabbene observert, og i år er det levert tre tonn med krabber fra fjorden.

Hvingel sier at havforskningen ikke har kongekrabbetokt. Derfor er det fiskere og andre som først oppdager at krabben kan være interessant å fiske.

– Det går an å prøve å fiske kongekrabbe med teine utenfor Vesterålen. Det er først når man prøver å fiske at man finner ut om det er mulig å få stor nok fangst, sier Hvingel.

Tar tid

Han mener det mest sannsynlig vil ta 5-10 år før konsentrasjonene er store nok utenfor Vesterålen til at fisket blir kommersielt interessant. Hvengel understreker at det er gjort observasjoner betydelig lengre sør, men det er uklart om krabben har gått ditt selv.

For øvrig skriver Havforskningsinstituttet at krabbelarver kommer til å bli ført med strømmen nordover dersom krabben gyter ved Senja.

Ved Senja er strømforholdene annerledes enn lenger nordøst. Der deler den atlantiske strømmen seg i to hoveddeler. Den ene følger eggakanten mot nord.

– Når kongekrabba begynner å formere seg ved Senja, må vi også regne med at det kommer til å drive larver med strømmen som går opp mot Svalbard. Derfor er det sannsynlig at krabba kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier Hvingel.