Vil ha krisehjelp også for de minste:

Elin kjemper for å bevare livsverket, men får nei til hjelp fra Staten

Elin Dahl mener nåløyet for å få tilskudd fra regjeringens krisepakke, er for trangt for de små reiselivsbedriftene. Da hun skulle søke koronastøtte, kom hun ikke gjennom.  

Elin Dahl håper kriteriene i ordninga blir endret, slik at også de minste reiselivsbedriftene som er korona-rammmet kan få hjelp.   Foto: Privat

– Det har gått opp for meg at jeg har falt utenfor. Jeg er klar på å ta opp kampen, det må bli en bedre ordning som favner oss små aktører, spesielt i reiselivsnæringa, sier Elin Dahl.

Hun kjemper for å bevare livsverket, Fiskeværet Hovden på yttesida i Bø. I 2018 åpnet hun kafé, restaurant og overnatting i fiskeværet.

Siden 12. mars i år har dørene vært stengt, å holde åpent med de strenge smitteverntiltakene ble ikke gjennomførbart.

Mellom to stoler

Elin har søkt om statlig kontantstøtte, som gis av staten til bedrifter som er rammet av koronakrisen. Da oppdaget hun at ordningen er dårlig tilpasset små sesongbaserte reiselivsbedrifter.

Hun oppfyller ikke kravene for å få støtte, og peker på at hun selv sammen med mange andre små reiselivsbedrifter faller mellom to stoler i regelverket.

– Kontantordningen skal hjelpe bedrifter med likviditetsproblemer. Tidligere var det sagt om kriteriene at omsetnings-fallet som man har hatt skulle sammenliknes, mars 2020 mot mars 2019. Men slik er det ikke, man beregner heller ut fra første kvartal, sier hun.

Ordningen åpner opp for å dekke 80 prosent av de faste utgiftene til bedrifter som har mistet minst 30 prosent av omsetningen. Da Elin skulle søke og la inn årets tre første måneder kom hun under 20 prosent omsetnings-fall.

Gjorde noe ulovlig

– Da har jeg ikke krav på å søke om tilskudd. Dermed endte det opp med at jeg gjorde noe ulovlig. På spørsmål om jeg hadde hatt over 20 prosent omsetningsfall, krysset jeg av «ja». Fordi jeg tenkte; Pokkern heller jeg godtar ikke at de har laget et system som ikke skal hjelpe også de små og unike reiselivsbedriftene, sier hun.

Elin peker på at dette ikke bare gjelder henne, men mange bedrifter i distriktene.

– De fleste små reiselivsbedrifter er ute i distriktene. Og er viktige for reiselivsnæringa sitt mangfold innen opplevelse.

– Nå skal det sies at jeg ringte skatteetaten og sa hva jeg hadde gjort galt. Da fikk en god dialog med saksbehandler, som også var litt forundret over at første kvartal var vurderingsgrunnlaget, sier hun, og viser til at mange sesongbaserte virksomheter da har lav omsetning.

Svir for de minste

Selv om reiselivsnæringa ikke har vært pålagt koronastengt, er bransjen hardt rammet. Elin peker på at egenandelen på 10.000 av de faste kostnadene, er noe som svir for de minste.

– Jeg fant fort ut at dette også er forferdelig urettferdig for små bedrifter. For meg vil det ha mye større konsekvenser enn for en stor bedrift. Og for en stor bedrift vil ti tusen i egenandel ha lite å si, sier hun.

Dahl mener det burde vært satt et tak og laget en definisjon på hva en liten reiselivsbedrift er. Og at man deretter ville frafalt egenandelen for bedrifter med for eksempel mindre enn to millioner kroner årlig i omsetning.

I egen bedrift har hun hatt 58 prosent omsetningsfall i mars 2020. Med faste kostnader på 22.000 kroner, ville hun i regnestykket fått over 9.000 kroner, om egenandelen bortfalt.

– Det ville vært litt bedre enn 5600 kroner, sier Dahl, som har sendt brev til NHO reiseliv, næringskomiteen på Stortinget, og ordføreren. Nå er hun spent, og håper kriteriene kommer til å bli endret på.

– Vår ordfører Sture Pedersen er også opptatt av at vi bedrifter skal overleve dette, sier hun.

– Samtidig må jeg si at det er ei fantastisk ordning man har fått på plass på kort tid, som berger mange bedrifter. Slik kriteriene er faller de minste mellom to stoler. Man kan velge å sitte med hua i hånda og ha tro på at det går seg til, men dette er såpass mye alvor for mange at jeg må stå litt på barrierene og si i fra, sier hun.


Satser på glamorøs camping

I desember kjøpte Elin inn fire telt, og til sommeren har hun planer om å starte såkalt «glamping»-glamorøs camping.

– Omsetningen jeg skulle fått inn, skulle dekke inventaret i teltene. Jeg måtte være kreativ og har opprettet en crowd founding via DNB, fordi jeg vil ikke ta opp lån i en slik situasjon, sier hun.

Cowdfunding er pengeinnsamling fra folk som har tro på satsinga og ønsker å gi støtte, og det er kommet inn 7400 kroner. I helga bad Elin via Facebook folk spandere en sum tilsvarende en kaffekopp. Og det har blitt både kaffe og noe attåt, til hennes store glede.

– Jeg har fått inn 12.000 på vipps, og med 19.000 totalt er det nok til inventar i ett telt, dobbeltseng, teppe og dyne, sier Elin.

Hun vil også dra i gang et loppemarked for å samle inn nok til satsingen.

– Man må bare være kreativ. Om Norge åpner opp internt, vil glamping være attraktivt og jeg har allerede fått bookinger. Jeg har også søkt Bø kommune om støtte, og har tro på at jeg skal få finansiert det som skal til for å få dette på plass, sier hun.

NRK har vært i kontakt med både Skattetaten og Finansdepartementet.

På en pressekonferanse 17. april sa finansminister Jan Tore Sanner at slik ordningen er nå, treffer den ikke sesongbedrifter så godt.

Kanalen skriver at for å regnes som sesongmessig virksomhet må aktiviteten i foretaket være konsentrert rundt enten vintersesongen eller sommersesongen.

Regjeringen jobber for tiden med en egen beregninsmodell for disse.

Skatteetaten opplyser til NRK at det på et senere tidspunkt vil åpnes opp for at en større andel av de uunngåelige faste kostnadene kan tilordnes måneden det søkes støtte for.

De nærmere kriteriene for dette er ikke avklart, ifølge NRK.