Ikke fornøyd med kvinneandelen

Siv Dagny Aasvik er den første valgte kvinnelige ordføreren i Hadsel kommune. Hun ønsker flere kvinner inn i politikken.

SAMTALER: (fra venstre): Per Atle Bayner (SV), Reidar Johnsen (Sp), Siv Dagny Aasvik (Ap), Britt Solvik (Ap), Einar Roger Pettersen (Ap) og Kurt Jenssen (Sp).  Foto: Anja Elen Eikenes

Hadsel

Når Siv Dagny Aasvik om kort tid entrer ordførerstolen i Hadsel, så er hun den første valgte kvinnelige lederen av kommunestyret. Det er 30 år siden Hadsel hadde en kvinnelig ordfører. Det var i 1985-1987 hvor Aps Ingjerd Solum rykket opp etter at Dag Jostein Fjærvoll ble valgt inn på Stortinget for KrF.

Ingjerd Solum
Fjærvoll fikk en lang politiske karriere. Han var regjeringsmedlem i 1997. Fjærvoll var forsvarsminister til 1999 og samferdselsminister fra 1999 til 2000 i Bondevik-regjeringen. Regjeringen gikk av etter et kanbinettspørsmål i mars 2000.

Hugo ganger tre
Det var Hugo Olsen (AP) som erstattet Ingjerd Solum. Han satt som ordfører i tre perioder, helt til 1999. Siden var APs Ørjan Robertsen ordfører i perioden 1999-2003, mens SPs Reidar Johnsen fikk ordførervervet i perioden 2003-2007. Deretter fikk Kjell-Børge Freiberg for Frp sin første periode i 2007-2011, før man gjennom sitt brakvalg i 2011 fikk fornyet tillit frem til i høst.

Representasjon
Kommunestyret i Hadsel har vært representert med relativt sett svært få kvinner i inneværende periode. Kun seks av 25 representanter i kommunestyret i 2011 - 2015 utgjør en andel på 24 prosent. I 2015 - 2019 er det flere kvinnelige representanter blant de folkevalgte. Ni stykker er inne i kommunestyret, og det betyr at andelen er økt til 36 prosent.

Varierende interesse
For to perioder siden, altså i 2007 - 2011 var det ti kvinner i kommunestyret. Det utgjorde 40 prosent av de 25. På begynnelsen av 80-tallet var kommunestyret større. Da satt det 37 kvinner og menn fordelt på sju partier på møtene. 11 av disse var kvinner, og det utgjorde nærmere 30 prosent.

I perioden 1984-1987 kom det inn en ekstra kvinne, slik at det da var 12 damer i styret. Andelen steg dermed til 32,4 prosent. I 1988 falt andelen kvinner til kun åtte av de 37. Dermed var det 21,6 prosent kvinner i kommunestyret til tidlig på 90-tallet.

«Damevalg»
Damene gjorde imidlertid et «brakvalg» i 1992. Da kom det inn 18 damer inn blant de 37 folkevalgte. Det utgjorde med nærmere 49 prosent andel den høyste kvinnerepresentasjonen i hadselhistorien. I 1995 falt kvinneandelen igjen. Da var det kun 10 av de 37 som var damer. Det utgjorde 27 prosent. Også i 1999 kom det inn ti kvinner i kommunestyret. Andelen holdt seg i perioden på 27 prosent.

Det var 13 damer i kommunestyret i perioden 2003 til 2007. Utregnet i prosent blir det 35 prosent. Andelen fremover er med andre ord som den var for ti år siden, og langt lavere enn den var ved «kvinnevalget» i 1992.