I ettertid har debatten rundt Plivo, som betyr Pågående livstruende vold. Bø-ordfører Sture Pedersen har uttalt at det i hendelsen på Melbu burde vært slik at brannvesenet rykket ut da politiet ikke kunne gjøre det. Brannsjef i Hadsel Øyvind Skjørholm, mener det blir feil tankegang.

– Først og fremst vil jeg si at jeg forstår familien på Melbu. Hendelsen var nok skremmende for dem og de må ha følt det var dramatisk og at de var hjelpeløse. Når det er sagt så var den situasjonen ikke en som faller under Plivo, sier han og begrunner det på følgende måte.

– Ut fra det jeg har lest om hendelsen i media og den videosnutten jeg har sett av hendelsen på NRK, så var ikke familien i livstruende fare. Da faller den ikke under en Plivo-hendelse.

– Hele debatten bunner jo ut i hvilken grad brannmannskaper skal inn å gjøre politiarbeid. Svaret er enkelt. Vi skal ikke det. Vi skal være der for å være en ekstra ressurs for politiet.

- Politiet bør ivareta alle farlige situasjoner Leder i Politiets Fellesforbund i Nordland, Geir Nordkil, mener at det er politiet som skal ivareta farlige situasjoner og ikke brannvesenet. - Politiet kaller ut

Skjørholm påpeker videre hvordan Plivo i teori og praksis skal fungere. Det er nemlig politiet som eventuelt skal be brannvesenet om å rykke ut om de ser at de ikke kan. Kriteriet skal være at det er fare for pågående livstruende vold.

– Derfor mener jeg påstanden om at brannvesenet skulle rykket ut til Melbu den aktuelle natta som upresis. Det å trekke Plivo inn i den er feil. Det er egentlig en helt annen debatt. Det er en nærpolitidebatt og den har ikke noe med å gjøre at brannvesenet skal gjøre politioppgaver.

– Det vil skje igjen – Jeg beklager å si det, men slike situasjoner vil oppstå, sier regionlensmann om hendelsen der en melbufamilie ikke fikk hjelp da en «desperado» forsøkte å komme seg inn hos dem midt på natten. - Andre premisser

Skjørholm sier imidlertid at om politiet hadde sett det som en Plivo-hendelse og bedt de rykke ut til Melbu, så hadde de gjort det, men da på litt andre premisser enn politiet.

– Vi hadde rykket ut, men ut fra vår Plivo-opplæring kunne vi ikke gjort den jobbe politiet ville gjort. VI har helt andre premisser å jobbe ut fra. Vi måtte gått inn for å hindre at situasjonen eskalerte eller isolere individer, forklarer brannsjefen.

– Flere oppgaver

– Vi ser at politikere vil dere skal rykke raskere ut. Samtidig ser vi at politiets nærpolitireform i verste fall kan føre til lengre responstid. Er du redd for at det på sikt vil bli stilt enda større krav til dere i brannvesenet?

– Om vi ser på brannvesenet isolert og går tilbake 10-15 år, har brannvesenet gått over til å bli en brann- og redningstjeneste. På et eller annet vis har vi fått en større plass i den kollektive redningstjenesten og vi har samtidig fått ansvaret for flere og flere oppgaver. Det oppleves som at det i praksis kuttes i beredskapen på ambulanse og politi med reformer der. Det blir mindre statlige ressurser til ambulanse og politi og mer ansvar på brann- og redningstjenesten. Dette er oppgaver brannvesenet gjerne tar, men jeg er skeptisk til utviklingen.

– På landsbasis er medisinsk assistanse den største oppgaven til brann- og redningstjenesten. Det å slukke brann er blant de mindre oppgavene til brannvesenet i dag, sier han.

Skjørholm påpeker at dette kommer som et resultat av at kostnader over tid er blitt flyttet fra stat til kommune. Brann- og redning er en kommunal oppgave.

– Vi ser jo at det kuttes i ambulanse og politi. Dermed får staten mindre utgifter. Vi i brann- og redning får flere oppgaver. Dermed økes kostnadene for kommunene. De statlige kostnadene flyttes over på kommunene rett og slett. Det får en konsekvens for oss. Om dette vil vare over tid, må vi se. Det er ikke gått lange tida siden nærpolitireformen ble satt i gang eller at det ble kutt i antall ambulanser. Om utviklingen fortsatt er den samme over år, er det bekymringsfullt.