Ove Abelsen mønstret på «Fiskebøl» da den tok sin første tur over fjorden 17. januar 1967. Og der ble han i 48 år fram til at han mønstret av og ble pensjonist.

Han husker godt da «Fiskebøl» seilte over sjøen første gang.

– Jeg kom utover til Melbu på åpningsdagen. Vi skulle kun gå én gang over fjorden, men så dukket det opp åtte biler som ville over til Fiskebøl, og da ble det til at vi kjørte flere turer. Det kostet åtte kroner med bil.

Var egentlig vikar

Ove Abelsen var 22 år gammel da han fikk midlertidig jobb som billettør og maskinist på fergesambandet.

Fra før hadde han jobbet på Samvirkelaget på Bønes, på Hurtigruta og vært i førstegangstjeneste på Sætermoen.

Sammen med fire andre menn drev de ferga som gikk tre ganger om dagen. De hadde varierte arbeidsoppgaver.

– Jeg jobbet på dekk og gjorde de daglige gjøremålene som blant annet å selge billetter. Vi gjorde ren båten, vasket toalettene og salongen.

– Hvordan fikk du jobben?

– Helt tilfeldig. Jeg måtte finne på noe å gjøre da jeg ikke gikk mer skole enn jeg var nødt til. Vesterålen Trafikklag var en av tre store arbeidsplasser her, og dersom man fikk foten innom, var man sikret arbeid.

Han skulle i utgangspunktet kun være på ferga i kort tid, ettersom han var vikar for en mann som restaurerte en båt. Men oppussingen tok heldigvis såpass lang tid at da han kom tilbake, hadde fergetjenesten økt til to skift og flere turer, og Abelsen fikk fortsette.

Antall turer økte, og i dag går ferga 11 ganger om dagen.

– «Fiskebøl» var langt forut for sin tid. Den var bygd for 20 biler, og det var mye da. Men den ble fort for liten, så da kom Melbu, og så kom Møysalen. Jeg var med på en rivende utvikling. Melbu-Fiskebøl var Nord-Norges største fergesamband. Om sommeren var det kø fra fergekaia på Melbu til Statoil.

– Fantastisk arbeidsplass

Abelsen giftet seg i 1969 med med Turid. De bosatte seg på Sortland. Ove og Turid fikk fire barn og har nå syv barnebarn. Og med boadresse, kone og barn på Bønes i Sortland, ble det en lang tur til og fra jobb.

Først tok han bussen fra Bønes til Sandnes. Fra Sandnes tok han ferge over til Stokmarknes, og deretter gikk bussen videre til Melbu. Denne to timer lange turen førte til at han sov ombord noen netter, og pendlet fram og tilbake når han hadde fridager. På den tiden hadde de ikke mobil eller fasttelefon for å holde kontakt.

– Hvordan klarte dere det?

– Det var bare sånn i den tiden. Foreldrene våre hjalp til med barna. Det gikk bare godt.

– Hva betydde ferga?

– For næringslivet hadde den stor betydning. Fiskerne fikk plutselig fraktet fisken raskere ut, og ble sendt raskt til utlandet. Butikkene fikk ferskere varer som frukt og grønt. Varer ble fraktet mer langs veien.

– Det har vært en kolossal utvikling fra en liten båt med 20 bilplasser til Tysfjord som tar rundt 100 biler. Vi merket at det ble flere ansatte og flere skift. Vi satt ikke mye på ræva, det er sikkert.

– Hva tror du om fastforbindelse mellom regionene?

– Jeg tror ikke det blir hadselfjordtunnel, da den ikke kom da Lofast kom. Ikke i min levetid.

Abelsen ble i jobben i 48 år. 70 år gammel mønstret han av nyttårsaften i 2015 for litt over to år siden.

– Da syntes jeg at jeg hadde vært lenge nok i arbeid.

– Hvordan var jobben?

– Det var en kjempegrei jobb. Vesterålens trafikklag var en fantastisk arbeidsplass. Miljøet var fantastisk, og det har alt å si. Man visste med sikkerhet at lønninga kom.

Nå nyter paret pensjonisttilværelsen.

– Vi har det godt. Vi har en fjøs med 30 sauer. Det er jo ikke alle dager det er noe å finne på. Om sommeren slipper vi de fri, og da har vi ordentlig ferie.