Sommer-Melbu:

Fortellerkraft til tusen – vikingen kom heim til sine egne

Den siste viking er historia om vinterfiske, kameratskap, hardt slit, mot og de frie menn på havet. I Arbeideren satt publikum trollbundet under forestillingen som trakk fullt hus.

Viking

Hadsel

Ensemblet Tor B. Granås (skuespiller) Synnøve Volden (cello) og Knut Anders Vestad (piano) stod for dramatiseringen av Johan Bojers roman, der det sagnomsuste Trollfjord-slaget er en av passasjene som huskes best.

Musikkforestillinga Den siste viking har vært på en lang turne, og kom nå heim til sine egne.

– Vi hadde mye mer lyst til å spille den her, enn førr de der «søringan», sa Tor B. Granås, til publikums åpenbare begeistring. Og alle i salen satt som tente lys, dette var fortellerkraft med musikalsk følge som virkelig bergtok.

Gamle ord og uttrykk

Det er ikke alle teaterforestillinger som krever ordforklaring, men det gjør Den siste viking. Ord og uttrykk fra fiskemiljøet ble gjennomgått, og her er noen konfekter;

Lofotbåt: den største typen kåfjordsbåt, rundt 52 fot, 6-8 årepar, toppsegl og løfting. Tradisjonelt sett brukt til å segle fra Trøndelag til Lofoten.

Løfting: En liten kahytt akter med soveplasser og en liten ovn. Den kunne løftes av ved fiske for å romme mer fisk i båten.

Høvedsmann: Sjefen om bord. Kausjonerer og garanterer for anna folk sin gjeld.

Handel på borg: Handel på krita, det vil si skrive opp varene for så å betale senere. Forhåpentligvis.

Lottekar: Fisker som får en del av utbytte ved fiske

Rorkult: Styreanretning på bøant annet Lofotbåtene. En rorpinne som er festet i en aksling og videre til roret.

Staværing: betegnelse fra fiskere fra Fosenhavøya i Trøndelag

Nonsleite: Måltid midt på dagen

Skårunge: Førstereisgutt på Lofoten

Hamsing: Tradisjon med at en skårungene skulle spandere brennevin på resten av kameratene i bua de bodde i når de var i Lofoten.