– Er ei spennende og skremmende utvikling

Så langt er torsken er klimavinner i nord, men hele fiskesamfunn flytter seg lengre nordover og utviklingen er kraftig. Hva som vil skje med torskestammen i framtida, har man ikke svaret på.

Hadsel

Professor Nils Christian Stenseth er en anerkjent biolog og evolusjonsforsker. Han er også en formidler av rang og da han holdt foredrag om torsk, høsting klima og olje under Sommer-Melbu, satt publikum som tente lys.

Ikke bare torsken, men hele fiskesamfunn flytter seg lengre nord, eller sagt med andre ord mot polene. Der det finnes den temperaturen som torsken trives best under. Og med klimaet i en endring mot stadig høyere temperaturer, migrerer torsken kjapt.

– Torsken flytter seg 40 kilometer lengre nord på ti år. Det er temmelig raskt, sier han.

Spisskammers

Stenseth forklarte om torskestammens utbredelse, og alt det som påvirker arten som brødfør landsdelen, landet og Europa. Det har den gjort i lang tid. Lofotfisket har siden vikingtiden vært Europa sitt spiskammers. Dette vet forskerne som et fakta, siden de har funnet DNA-materiale fra år 800 f.Kr  i fiskerester i tuftene av et vikinghus ved  Østersjøen, og dette genmaterialet stammet fra fisk nordfra.

 Men hva skjer med torsken når klimaet endres og det blir varmere, samtidig blir høstingsmønsteret endret?

Da spiller Darwins teorier om evolusjon inn. For det er en myte at evolusjon går sakte, det kan gå temmelig fort i svingene, særlig om presset blir for høyt.

– På 1940-tallet høstet man av tosken under eller etter gyting under Lofotfiske, og da ble de største individene favorisert. Nå høster vi lengre nord, trålere fisker i Barentshavet, der torsken er for å spise seg stor. En utvikling vi ser at at torsken i dag er mindre når den gyter, og den er også yngre når den gyter, sier Stenseth.

Er komplisert

Han viser også til at diskusjonen om olje og torsk må ta hensyn til en rekke ukjente faktorer. Som ikke nødvendigvis får likningen til å gå opp.

– Et worst case senario er at 12 prosent av torskeyngelen dør. Men det kan være mer og det kan være mindre. Det anslaget ignorerer helt andre faktorer som spiller inn, påpeker han.

Torskestammen er i dag høy, og forvaltningen bærekraftig men å si i hvilken retning utviklingen vil gå i framtiden er komplisert. Kanskje torsken vil finne nye gyteområder, og heller foretrekke Hvitsjøen, foran Lofoten.

På tvers av fagfelt

Det fantastiske økosystemet som er i Barentshavet er i endring. Stenseth har tatt initiativ til Nordic Aqua forum, for å kunne bringe kunnskap ut til politikere og beslutningstakere, slik at der blir et faglig påfyll til dem.

– Det som skjer er en spennende utvikling og en skremmende utvikling. Og det skjer fort, utviklingen er kraftig. Det er ingen tvil om at det er en spennende tid å være marinbiolog og vitenskapsmann i, sier Stenseth.

 Han tror de ulike fagene og ulike vitenskapsfolk må snakke mer sammen.

– Det er litt av problemet i dag på flere felt. De som forsker på klima er for seg selv, de som forsker på høsting for seg selv, og det er for lite interaksjon mellom fagene. Vi har en litt for stor tendens til å se ting isolert, men slik er det ikke i naturen, der alt henger sammen, sier han.