Harald Stanghelle sitt oppgjør med sosiale media:

Populismen er en motreaksjon mot avmakt. Vi må mobilisere folkeskikken i oss selv

Harald Stanghelle og Thomas Hylland Eriksen trakk fullt hus under Sommer-Melbu. Deres analyse av tiden vi lever i, der alt er i stadig endring, tok for seg alt fra sosiale mediers kraft, til å forklare populismen som fenomen og identitet i en globaliser verden.

Hadsel

Thomas Hylland Eriksen er en norsk sosialantropolog og forsker. Internasjonalt er han mest kjent for sin forskning om etnisitet, nasjonalisme og globalisering. I Norge er Hylland Eriksen mest kjent for sitt engasjement for å formidle sosialantropologi og et sosialantropologisk perspektiv på et flerkulturelt samfunn, globalisering, identitet.

I samfunnshuset snakket han, noe heseblesende innrømmet han selv blant annet om identitet. Det handler ikke bare om global oppvarming men at endringene skjer mye raskere nå enn tidligere. Hylland Eriksen mener vi må skyve fokuset bort fra klaging på innvandrere, fake news, på lederen i det hvite hus og heller ha et konstruktivt prosjekt som kan få oss helskinnet gjennom dette århundret.

Lokalt og samtidig globalt

– Å ha en økologisk identitet, gjør at vi kan være helt lokale og samtidig globale. Da kan du ta vare på skogholtet der du har trasket siden du var guttunge og samtidig være bekymret for verdens lunger i Amazonas. Fordi det er mye lettere å engasjere seg og være en del av en bevegelse når man har søkelyset på noe som er lokalt og konkret, enn stort og abstrakt, sier han,

Eller det kan være verdenshavene man er bekymret for. Fordelen med den økologiske identiteten, og tilnærmingen er at den hele tiden kan skyves opp og ned i skala.

– Da er det ikke noen motsetning mellom det lokale og det globale. Det handler ikke om nasjonale interesser versus andre interesser. Nasjonalismen har noen veldig åpenbarer begrensninger når det gjelder å løse våre felles problemer, påpeker han.

– Det handler om å være i verden, kanskje på en litt annen måte enn det vi har vært vant til. Og særlig vi som er oppvokst i en jødisk-kristen del av verden hvor mennesket er kronen på skaperverket. Å skyve fokus vil være sunt, slår han fast.

– Vi er blitt mer like, på godt og vondt

Harald Stanghelle er mediemann og en mester i å sette ord på samfunnsendringer og er kjent for sine skarpe analyser. Han trakk noen linjer fra de strømningene som man nå ser i den europeiske politikken, til det nasjonale og lokale. Fordi det er ikke lengre noen forskjell på det som skjer lokalt og internasjonalt.

– Det står på en måte i tannhjulene i stilling til hverandre. Det er slutt på den tida der noe var lokalt og noe var globalt. Selv om der selvsagt er forskjeller, og meningsfulle forskjeller. Men likevel ser en stadig oftere at strømninger som dominerer en internasjonal politikk, det dominerer også en lokal tankegang. Vi er på godt og vondt blitt mer like, sier han.

I beste fall er det et samfunn der vi hele tiden er på vei. Brexit, Valget av Trump og endel dramatiske omveltninger i europeisk politikk har funnet sted.

– Endringer er blitt det normale, og vi ser kanskje ikke hvor store disse endringene er før vi kikker oss i bakspeilet, sier han.

Populisme som motsvar

– Vi ser det i land etter land og nå også i vårt eget. Den pussige situasjonen der majoriteten føler seg truet av minoriteten. Dette og globaliseringen har utløst ei politisk bølge som handler om følelse, om nostalgi, om øktende ulikhet og altså identitet. I mange europeiske land står kampen om nasjonens sjel i ei uoversiktlig tid der krisene står i kø og gamle sosiale konvensjoner og fellesskap er i forvitring.  Appellen vil med varierende styrke å finne gjenklang i nostalgiske instinkt, som finnes hos oss alle. Dyrkinga av det som en gang var, ikke av det som skal komme, sier han.

– Det er fristende nettopp her i Melbu å minne om noe Hamsun skrev i et brev til sønnen Tore: Mennesket skal ikke være allesteds fra, det skal være hjemmefra. Det er noe med dette, sier han.

– Vi gjør klokt i å analysere det som skjer rundt oss, og de politiske strømninger i vårt eget samfunn, sier han.