Det nye Hurtigrutemuseet:

– Vi skal skape stemningen. Dette skal bli et trekkplaster for hele verden

Utstillingen til det nye Hurtigrutemuseet skal skapes av de samarbeidende partene Kvorning Design og Bright Norway. Nå er teamet på plass på Stokmarknes, for første gang.

Nøkkelpersoner er samlet på Stokmarknes for å utforme det som skal bli en utstilling i verdensklasse i det nye hurtigrutemuseet.   Foto: Tone M. Sørensen

Hadsel

Nøkkelpersoner er nå samlet på Stokmarknes, for å planlegge det som ifølge dem selv skal bli en utstilling i verdensklasse.

– Det er fantastisk å se Finnmarken. Det er mye bedre enn vi hadde forventet, sier Arne Kvorning, i det han skuer ut over det ilandsatte skipet. Han er grunnleggeren av selskapet Kvorning Design fra Danmark, og er blant dem som skal lage selve utstillingen.

Kvorning Design er sammen med Bright Norway, som står for den tekniske siden. Sammen skal de to selskapene utforme det nye museet.  

– Vi har nå ei oppstartsamling sammen over to dager, der vi i dag har møtt mange av de fra byggherresiden, både arkitekter og PA som har prosjektering og underleverandører til det nye Hurtigrutemuseet, sier Lina Vibe.

Opplevelsespunkter

I utstillingen skal det bli flere høydepunkter, inkludert lasterom, kafeteria som blir gjenskapt og et panoramadekk.

– Riksvei én, det er lasterommet. Det blir et opplevelsespunkt, en sentral historie, sier Vibe.

Skutesiden skal åpnes opp slik at man kommer inn i et lasterom. Det har fått konseptnavnet riksvei én. Det blir også et formidlingspunkt knyttet til dampskipet Finnmarken 1912.

Autentisk reise

I Museum Nord er det Brynjar Pettersen, Jarl Holstad og Lina Vide som jobber med prosjektet. I løpet av oppstartsamlingen har det vært befaring på MS Finnmarken. Og det er mye som skal på plass når ambisjoner, målgrupper, tema, nøkkelhistorier og konsept skal på plass for et helt nytt museum.

Det er ikke første gang Kvorning designer utstilling i et skip.

– Vi har faktisk nylig åpnet jektefartsmuseet i Bodø. Men dette er mye større, humrer Arne Kvorning.

Skal bli et trekkplaster

– Hva som er viktig for dere nå når dere skal lage denne utstillinga?

– Å få fatt i stemningen er helt sentralt, slik at det blir som å seile en tur med hurtigruten. Vi skal være sikre på at dette blir noe man får inn under huden på en helt ny måte, sier Arne Kvorning.

Han tilføyer at det handler mye om å gjenskape stemning og følelsen på skipet, selv om det står på land.

– Det handler også om å få omsatt innholdet og historien til noe som kan tiltale absolutt alle. At det ikke bare er for hurtigruteentusiaster, men også de som er helt alminnelige mennesker som ikke helt vet hva dette er, eller kjenner til historien, sier Emil Johnsson i Kvorning Design.

Utstillingen skal bli interessant, og fengende.

– Vi skal iscenesette dette huset og skipet på en måte som løfter det til det nivået som det skal være på, slik at det virkelig blir et trekkplaster for hele verden, sier han.

Folk er spente

– Når vi lager et skisseforslag får vi kun forholde oss til enveisillustrasjon fra en kunde, så tolker vi ut fra det. Men når vi går i gang med å samarbeide, skjer det noe helt annet. Det kan derfor være at vi ender opp på et helt annet sted enn der vi var, sier Emil Johnsson.

– Vi skal både ha det teatralske, og gjenskape stemning. Vi skal spille på følelser, og samtidig formidle kunnskap, føyer Arne Kvorning til.

Menneskelig drama

– Vi har sagt at båten er scenografien, og så skal vi fylle det med mennesker og historier. Der er mange tidligere historier vi skal få fram. Det handler om kystveiene, stedene, stedsutvikling og båtens utvikling. Det handler også om drama og menneskelig drama, sier Jørgen Damskov i Bright Norway.

– Dette møtet er først og fremst for å bli kjent og få en best mulig prosess. For oss er det veldig viktig at de faghistorikerne vi har knyttet til oss kan komme og presentere det de har jobbet med nå i et år, sier Brynjar Pettersen.

Den store dreieboka er det historikerne som har laga.

– Det har vårt spennende så langt og når vi får en dag til så starter arbeidet, slår Brynjar Pettersen fast.