Planene for tømmerkai:

– Gjerstad er ikke avsatt til industri, og er ikke blitt vurdert

Torbjørn Ytrehus Moldestad, MDG er kritisk til størrelsen på tømmerkai-prosjektet på Børøya, og stilte også spørsmål i kommunestyret om andre lokasjoner har vært vurdert.

Torbjørn Ytrehus Moldestad (MDG) stilte grunngitt spørsmål rundt tømmerkai-prosjektet på Børøya.   Foto: Tone M. Sørensen

Hadsel

Moldestad stilte et grunngitt spørsmål om tømmerkai i forrige ukes kommunestyremøte i Hadsel. Han viste til en rapport fra Sintef, som anbefaler mindre tømmerkaier spredt rundt i distrikter.

MDG-representanten stilte spørsmål ved om det har vært vurdert å anlegge tømmerkaia andre steder. Han er skeptisk til størrelsen på prosjektet og størrelsen på investeringen i Hadsel.

Forutsigbarhet

Ordfører Kurt Jenssen (Sp) svarte på at det er vurdert andre steder, men Børøya ble valgt siden området er blitt avsatt til industri. Noen har pekt på at Gjerstad kan være et alternativ til Børøya.


– Jeg risikerer å få kaia «midt i fleisen»

Beboerne på Børøya som foreslo Gjerstad som ny lokalisering for Hadsel kommunes nye industrikai, hadde ikke sjekket med alle naboene på Gjerstad før de forslo å legge kaia til Langøya. – Jeg er sterkt imot at noe skal bygge her.

 

– Gjerstad er ikke avsatt til industri, og dermed ikke vurdert. Det har med forutsigbarhet å gjøre. Vi skal ikke hoppe på nye ideer uten at de er grundig vurdert, svarte ordføreren.

Nordnes er blant områder som er vurdert for etablering av tømmerkai men forkastet på grunn av nærhet til bolighus. Det samme er Børøya nordvest, som har utfordringer med værforhold.

– Gulstadøya har også vært vurdert, men området er ikke ferdig regulert og kun avsatt til industri. Her kan det bli en dyr reguleringsplan på grunn av kulturminner, og problemer med forsøpling i grunnen etter et deponi, sa Jenssen.

– Stort konkurransefortrinn

Jenssen mente at tømmerkaiprosjektet på Børøya er godt faglig fundamentert, og er dimensjonert ut fra behov.

– Skogbrukssjefen og Egga har vært involvert slik at dette holder høy faglig kvalitet. Arealet kan også ved behov brukes til annet enn tømmerlagring, sa Jenssen, som understreket at kaia skal ta imot containere.

– Landbruksdirektoratet er godt kjent med Sintef-rapporten, og står bak tilskuddet på 16,8 millioner kroner. Sintef-rapporten må ikke oppfattes som en fasit. Også de peker på det behovet og de store skogressursene vi har i regionen, sa ordføreren.

Andøy og Hadsel hadde de riktige forutsetningene og er blitt valgt som steder som får tilskudd til tømmerkai.

– Vi skal bruke 58 millioner kroner i et totalprosjekt med flere formål. Vi kan være glad for å ha fått 16,8 millioner kroner i tilskudd, sa Jenssen, og viste til at ordninga med tilskudd til tømmerkaier skal fases ut fra nyttår.


Nytt industriområde på Børøya:

Opprørte naboer peker på Gjerstad som bedre plassering

Flere opprørte naboer til det kommende industriområdet mellom Børøya og Hadselbrua, peker på Gjerstad på Langøya som et bedre alternativ.

 

– Når vi får en skjermet dypvannskai, får vi et enormt konkurransefortrinn, som vil øke vår konkurranseevne i det internasjonale markedet. Målet er at arealet skal være i bruk mest mulig av året, understreket han.

– I planleggingen kan vi bruke landskapsarkitekt for å dempe det visuelle og hørbare uttrykket av hele området. Planområdet skal visualiseres og vi forventer at det skjer med bruk av 3D-tegninger, sa Jenssen.

– Utgjør den store kostnaden

Torbjørn Ytrehus Moldestad synes ikke argumentet med for dyr reguleringsprosess for Gulstadøya var godt. Og er bekymret over prislappen på prosjeket, på 58 millioner kroner. Han mener den normale kostnaden for ei kai med samme kapasitet er mellom 15 og 25 millioner, og at den store mengden masse som er planlagt i sjøfyllingen er kostnadsdrivende.

– Sjøfylling som utgjør den store kostnaden, med å fylle ut 1,5 millioner kubikk vil det alene tilsi en kostnad på to millioner. Når det vises til en dyr reguleringsprosess for andre områder kan det blir like dyrt å fylle ut på Børøya. Det burde vært kjørt en behovsanalyse og prosess rundt andre lokasjoner før man gjorde valget, mente han.

Jenssen svare at 58 millioner kroner er mye penger, men at det er dette som er budsjettet og at arealet har plass til mer enn dette.

– Tanken rent praktisk er å bygge en steinmolo ut med front mot brua, og bruke veien som ligger der i dag til å pumpe inn masser. Den måten å bygge på er desidert billigst. Jeg har vært med på et slikt prosjekt i Risøyhamn, men der er de så heldige at de kan hente massen i renna og pumpe den opp, sa han.

Trafikk-utfordringer gjennom Vesterålsgata

MDG representanten sa han ikke tviler på den faglige kvaliteten i planprogrammet.

– Egga utvikling har estimert tømmermengden, kaia har 20 prosent mer kapasitet enn det er tømmer i regionen. 75 prosent av det som skal skipes ut skal fraktes hit fra Lofoten, Bø eller Øksnes. Bygges i stedet en tømmerkai på Fiskebøl kan det fange opp halvparten av det som kommer fra Lødingen, Vågan og Lofoten generelt, påpeker han.

– Der er også et poeng i forhold til trafikksikkerhet. 75 prosent av det tømmeret som skal til Børøya må fraktes gjennom Vesterålsgata, som har betydelig større trafikk-utfordringer enn det vi har i Stokmarknes sentrum, sa Moldestad.