Brannmannskaper i Hadsel sprenger budsjettet:

Mener det koster å ta støyten for ambulanse og politi

Brannmannskapene i Hadsel har rykket ut 150 ganger i år, mot 110 ganger i et normalår. – I år har vi hatt 23 helseoppdrag, og ser at vi i stadig større grad må håndtere oppgaver som egentlig er statlige, sier brannsjef Øyvind Skjørholm.

Brannsjef i Hadsel, Øyvind Skjørholm ser med bekymring på utviklinga.   Foto: Tone M. Sørensen

Hadsel

Hadsel er i vekst, noe som brann og redning i kommunen har fått merke. Tidligere var et normalår cirka hundre utrykninger, bare hittil i år har Hadsel brann og redning rykket ut 150 ganger.

Det som bekymrer brannsjef Øyvind Stensø Skjørholm er at en stadig større andel av utrykningene egentlig hører hjemme hos ambulanse eller politi. Det høye antallet utrykninger har sprengt budsjettet.

– Vi har hatt en del husbranner som har vært kostnadskrevende fos oss. I tillegg har vi i økende grad utrykninger for helse, i år har vi hatt 23 helseoppdrag i Hadsel, sier Skjørholm.

Andre oppgaver enn før

Helseoppdragene er bæring og bistand, operasjoner som i utgangspunktet ikke skulle koste mye. Men når et helt brannkorps rykker ut, blir det dyrt.

– Vi drifter Melbu, Stokmarknes og Innlandet med en slik dimensjon at hvis ambulansen ber om hjelp, da går alarmen. På Stokmarknes er det ti mann, på Melbu 16 mann og på Innlandet 9 mann. Og disse skal ha lønn, påpeker han.

Hvor går grensesnittet mellom kommune og stat? Det er problematikken brannsjefen løftet opp i formannskapet.

– Det vi ser i dag nasjonalt og lokalt er at brann og redningsvesen i større grad utfører helserelaterte oppgaver, som man ikke er utdanna til å håndtere, sier han og viser til at der skal komme en ny forskrift for førstelinjeberedskap.

Et toppår

De ekstra utrykningene har gitt en ekstrakostnad på mellom 400.000 og 600.000 kroner i lønnskostnader. En del av overskridelser i budsjettet er en økning i utrykning til husbranner.

– En husbrann tar gjerne 12-13 timer, med mellom 25-30 brannmenn i sving som skal ha overtidsbetaling går det fort noen kroner. Man kan stille spørsmål ved om vi skulle budsjettert høyere på brann, men i år er et toppår, og vi kan ikke dimensjonere ut fra toppene, sier han.

– Et stort problem

Skjørholm viser til at brann og redning er en tjeneste som er vanskelig å beregne når det gjelder å forutsi de beredskapsmessige utfordringene. Samtidig frykter han at trenden med at brannmannskaper må ta støyten for politi og ambulanse, vil fortsette.

– Slik jeg ser situasjonen i dag og leser de overordna føringene som kommer, så seg jeg ikke at det ligger an noen stor endring, sier han.

– Om vi skal overta politiets og ambulansenes arbeid i framtida, vil vi ha et stort problem og det er inntekter fra staten. Jeg er ikke i tvil om at det gjøres en god og viktig jobb, men vi kan ikke la dette bli vår oppgave, sier Jan Steffensen (MOS).

Han gav ros til en god rapportering som ble gitt til politikerne i formannskapet.

Kommunaldirektør Ola Morten Teigen viser til at det er vanskelig å budsjettere fordi oppdragsmengden er uklar. Og at det ikke er dårlig planlegging eller styring som har gitt budsjett-sprenging, men at behovene har endret seg.

Blir straffet økonomisk

– På normalnivå er det 110 utrykninger. Når vi så får 150 utrykninger blir det endring i kostander. Dette er en oppgaveforskyvning fra stat til kommune, der vi har vært aktive på de arenaer som vi kan, for å poengtere dette, sier Teigen.

– Det er problematisk at vi skal bli økonomisk straffa fordi vi er lojal mot loven. Vi har en lovpålagt plikt å rykke ut når det er fare for liv og helse. Problemet oppstår når vi blir først hver gang og den som tar den største børa, slår han fast.

– Der ekstra utrykningene koster oss en halv million i år. Staten er ikke villig til å finansiere. Det er et problem som bør løftes politisk, slår Teigen fast.