Vil ta imot flere flyktninger:

– Det handler om den moralske forpliktelsen vi har

Formannskapet i Hadsel er helt samstemt, og ønsker å åpne for å ta imot flere flyktninger enn de som er tilrådd kommunen å ta imot i perioden 2020-2023.

Geir Jørgensen (Rødt) er bekymret over at mottakskapasitet bygges ned.   Foto: Tone M. Sørensen

Hadsel

– Med den situasjonen som er i verden, at Norge må ta sin andel av byrden med å bosette asylsøkere og flyktninger, det synes jeg er på sin plass at også Hadsel bidrar. Vi har fått en forespørsel fra Imdi på å ta imot 20, begrunnelsen er at vi har en veldig god måloppnåelse i Hadsel.

– Vi kan integrere de veldig godt i Hadsel. Jeg har ikke lyst til at det å ta imot flyktninger skal være en inntektskilde, det trekker mer mot den moralske forpliktelsen til Hadsel kommune. Å stille opp for de som trenger beskyttelse og trenger å bosettes, sa Aage Rusten (Ap) i formannskapet forleden.

Han synes det er flott at kommunen får en slik forespørsel.

– Vi skal vise at vi har muligheten til å bosette flere. Det ligger i forslaget 100 flyktninger fra 2020-2023. Vi får se hvordan verdensbildet utvikler seg, om vi øker bosetningen, sa han.

Positiv til flere

Renate Eriksen (V) kom med et forslag fra Venstre, MOS og Rødt, som et tillegg.: At Hadsel kommune stiller seg positiv til å bosette flere, dersom det kommer forespørsel om dette.

– Vi ønsker at det skal være ei åpning for å bosette flere, dersom og når det blir et behov for det. Hvis man skal se på dette med inkludering og ta imot som en inntektskilde, er det det dyreste kortet du kan ha. Penger som skal gå til integrering bør gå til inkludering, sa Eriksen.

– Hadsel og regionen rundt har behov for flere. Vi gjør en god jobb i Hadsel med integreringa og har gode resultater. Og må bare sørge for at de blir, sier Eriksen som utdyper at man ønsker ikke å komme med et konkret antall.

– La oss si om to år om ikke noe skjer på Stortinget eller at det blir et krav i en eller annen form, kan det plutselig være flere som kommer. Da er vi en godt «beryktet» kommune for å ha god integrering. Og da bør vi ha åpning for flere, sa hun.

Blir brukt i storpolitisk spill

Geir Jørgensen uttrykker bekymring for det bildet man ser i verden.

– Hvor man har ikke bare i Norge men rundt hele Europa satt opp en mur mot verdens flyktninger. Vi ser at det er ikke blitt færre flyktninger i verden selv om de formelle, ikke de fysiske, men de formelle murene og hindringene er bygd.

Vi ser at verdens flyktninger har det dårligere enn normalen. Vi ser også det at flyktningene blir brukt i storpolitisk spill, sa Jørgensen, og viste til Erdogans trussel om å slippe 3,6 millioner flyktninger ut av Tyrkia, som et pressmiddel for å få opprettholde krigshandlinger mot kurderne i Syria.

– I dette bildet er bekymringen at Norge bygger ned mottakskapasiteten. Vi ser det med Bankplassen på Melbu, det er nært oss. Vi er veldig mange kommuner som bygger ned systemene, kompetansen, det vi har for å kunne ta i mot og bosette flyktninger på gode måter.

En åpning

I 2015 skjedde det noe brått, plutselig kom det syklende og gående titusenvis av flyktninger over Storskog.

– Allerede da hadde vi begynt å bygge ned vår kapasitet som samfunn for å ta imot. Da skapte man i tillegg til den flyktningkrisen som var, en krise. Det synes jeg er bekymringsfullt. Også synes jeg vi har så gode resultater i Hadsel, vi er en så bra bosetningskommune med bra score på tingene man blir målt på. Det er viktigere enn noen gang å få noen kommuner ut av bildet, og at vi som klarer å gjøre dette bra opprettholder kapasiteten og kompetansen vår.

Er ikke uviktig den halen på forslaget som er lagt til her. At når behovet er der så skal vi ha mulighet til å ta i mot flere. Det er ikke en forpliktelse på noen måte, men en åpning som så langt ikke låser oss til et bestemt antall.

Aina Nilsen (Sp) tilslutter seg den positive omtalen av flyktningetjenesten, og gav ros til alle hadselværinger som har det hjerterommet som skal til.

– Viktigst at de blir i Hadsel

Hadsel kan vise til hundre prosent gjennomførelse, fra grunnskole enten videre til skole eller til arbeid.

– Hva er det de jobber med, hva er det de studerer og blir de i Hadsel? spurte Aina Nilsen (Sp).

– Det siste er det viktigste, de blir i Hadsel. Det er ellers litt forskjellig, de aller fleste går videre på videregående skole. Endel går i jobb. Mye av de bosettingene som har vært de senere årene har vært veldig ressurssterke folk. Etter hvert fikk man opp farta med å få godkjent papirene deres, den hemskoen har bedret seg. Mange har jobb, men de fleste går på videregående, svarte Tommy Løveng Hansen

Det er uansett tiltak som gjør at de blir her og blir integrert her, det er det viktigste. At vi setter de i stand til at de kan få seg arbeid, sa han.

Kurt Jenssen (Sp) er også positiv til at man skal strekke seg lengre enn kommunedirektørens anbefaling.

– Vi har ligget langt fremme når det gjelder bosetning og flyktningarbeid. Det viser all historie. Men kan vi i forslaget hekte på at saka skal innom kommunestyret? Jeg tror ingen er uenig til at vi stiller oss positiv til dette. Men adressen er at dette skjer etter vedtak i kommunestyre, sa han.