Sier nei til 7,6 statlige omsorgsmillioner

Kommunestyret i Hadsel ønsker ikke å delta på en ordning med statlig finansiering av omsorgstjenester. Det ble dermed sagt nei til en ekstra inntekt til omsorg på 7,6 millioner kroner.
Hadsel

Helsedirektoratet har utlyst forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester.

Hadsel kommune har i kommunedirektørens forslag til styringsdokument for 2020-2023 lagt opp til et omsorgsbudsjett på cirka 190 millioner kroner.

Årlig overforbruk på åtte millioner

For Hadsel vil deltakelse i prosjektet si at det tilføres en merinntekt til kommunen på cirka 7,6 millioner.

Økonomisjef Tommy Løveng Hansen svarte på spørsmål fra Renate Eriksen (V) nåt det gjelder overforbruk i helse og omsorg. Det viser seg at de siste årene har overforbruket i snitt vært på åtte-ni millioner mer enn vedtatt budsjett.

Helse og omsorg har også hatt kuttvedtak knyttet til seg hvert eneste år.

– Litt interessant var det da jeg lette opp tall overforbruket. Årlig er rundt 8 millioner kroner vedtatt i nedtrekk. Det man ikke har klart. Årlige kutt har vært på cirka 8 mill og årlig merforbruk cirka 8 millioner, sier Hansen.

Påpakning for seint svar

Aina Nilsen (Sp) stiilte spørsmål om rettsikkerheten til pårørende og pasienter i Hadsel. Omsorgssjef Marion Celius svarte ut at innbyggerne i Hadsel har samme rettsikkerhet som alle andre innbyggere i fylket.

– For alle vedtak som gjøres av tjenestetilbud, er man ikke fornøyd kan de klages inn for fylkesmannen. Vedtakene gjøres ut fra pasient eller bruker sine behov ikke de pårørende sine ønsker, presiserer Celius.

Både Anne-Karine Innbjør og Jan Steffensen (Melbu og omegn samarbeidsliste) viser til at statlig finansiering ikke har vært oppe i eldrerådet.

– Det er en svakhet med saken, sier Steffensen. Han ville også ha svar på om at det er greit at kommunen bruker så lang tid som et halvt år før det gis svar på søknad om sykehjemsplass.

– Noen ganger har vi fått påpakning fra Fylkesmannen, for at vi har brukt for lang tid. Vi skal forholde oss til forvaltningsloven i alle saker, sier han.

Skal vi tørre?

Marit Fleines (MOS) stilte spørsmål ved om 8 millioner kroner i avvik årlig, er et tegn på politisk kontroll? Og viste til at ordning med statlig finansiering kan hjelpe kommunen ed å gjøre de riktige prioriteringene med tildeling av tjenester.

– Det er innført pakkeforløp kreft og psykiatri. Målet er at pasientene skal sikres grundig og riktig utredning og behandling. Både kommunen og sykehuset er nødt å innføre dette, men pakkeforløpet ikke kommet med ekstra midler. Jeg lurer å om vi trenger ei dreining i Hadsel kommune, når vi ser millionavviket vi har, sier hun.

Opposisjonen var gire på å søke midler og delta i den statlige ordninga.

– Vi har en mulighet å søke midler. Skal vi tørre fortsette med 16 millioner i avvik. Eller prøve noe annet, sier Fleines.

Bruker for mye i dag

Aina Nilsen (Sp) viser til at det er vanskelig å budsjettere for en tjeneste der det er varierende behov. Og stilte spørsmål ved hva man skal gjøre hvis man får penger nå, hva skal man da ta seg til når de ekstra midlene blir borte igjen, ettersom ordninga er tidsbegrenset.

– Deltakelse skal øke vår kunnskap og sikre at pasientene blir tildelt slik det gjøres resten av landet. Hvis vi gjør ei dreining, må vi fortsette uansett om de midlene er der eller ikke. Vi bruker for mye i dag. Når vi gjør noe som ikke funker må være villig gjøre noe annerledes i stedet for å fortsette i samme sporet, sier hun.

Torbjørn Moldestad (MDG) utfordet posisjonen.

– Hvis posisjonen stemmer imot muligheten til å få et kompetanseløft i omsorgstjenesten i kommunene. Så vil jeg gjerne se hvordan de vil prioritere andre midler til omsorg når vi behandler budsjettet, sa han.

Forslaget fra posisjonen om å si nei til deltakelse i den statlige ordninga ble vedtatt mot ni stemmer.