Kronikk

«Elektriske fly – når og hvor?»

En ting er like sikkert som at korona er en plage. Elektriske fly blir en realitet. Her skal jeg skrive om hvordan og hvorfor.

El-fly: – De store etablerte flyprodusentene som Airbus og Boeing investerer nå betydelig i utvikling av batteridrevne fly, skriver Arne Ivar Mikalsen i denne kronikken. Dette bildet er fra Avinors testprosjekt på el-fly. Foto: Avinor 

Jeg skal jobbe det jeg klare for at Stokmarknes Lufthavn blir del av en utprøving av teknologien.

Arne Ivar Mikalsen har skrevet denne kronikken.  Foto: Per Eivind Knudsen

Hadsel

På Fylkestinget i februar stilte jeg noen spørsmål om det fremtidige flytilbud i Nordland. NRK plukket opp saken og laget et oppslag på at «Venstrepolitiker» vil ha lengre rullebaner. Saken humpet og gikk på riksnettet. Slikt får man oppmerksomhet av, noe vi politikere jo helst vil ha. Men en del angrep meg for å gå inn for forurensende flytrafikk. Faktum var at jeg snakket mest om elektrifisering i debatten med fylkesrådslederen. Det fant ikke NRK interessant å ta med. Noe som er synd, fordi det vil bli en meget viktig del av fremtidens flytilbud på steder som her.

Men først kan jeg love en ting. For politikere bør jo love ting har jeg skjønt. Jeg skal og vil jobbe jevnt og trutt mot Stortinget og regjering på dette feltet. Venstres mann i Samferdselskomiteen, Jon Gunnes, han begynner å tenke på fly når han ser meg. Det er et godt tegn. Jeg tar opp det å få testet elektriske fly og ny teknologi her, i Vesterålen, hver gang jeg får muligheten. Den fikk jeg sist under regjeringspartienes konferanse for ny nasjonal transportplan. Jeg bruker enhver slik anledning til å trykke på. For det jobbes allerede med å få til et testprosjekt ved Stavanger lufthavn. Etter mitt syn er det mye mer hensiktsmessig å teste ut ny teknologi på kortbanenettet. For her har vi en masse korte strekk, som vil være det slike fly egner seg til aller best. La se litt på status i dag, og hva vi har i vente



Ikke akkurat Banana Airlines

De store etablerte flyprodusentene som Airbus og Boeing investerer betydelig i utvikling av batteridrevne fly. Med slike aktører i front, så skjønner vi at det ikke akkurat er Banana Airlines vi må sette vår litt til. Selv om Kai Kiil nok kunne kommet opp med en god del fiffige løsninger, vaktmester som han er. Navnene over, unntatt Banana, er verdens største aktører i bransjen, og de satser tungt. Det gjør ikke det for å være snille, de ser potensialet. I første omgang utvikles det motorer for hybriddrift og mindre el-fly for kortere distanser. I påvente av utviklingen innenfor batteriteknologi planlegges de fleste konseptene med en rekkeviddeforlenger om bord, slik at batteriene kan lades underveis ved behov. Altså en hybrid.

Passasjerfly med kapasitet på 19 til 30 passasjerer vil bli utviklet i årene mellom 2020 og 2030. Høres lenge ut? Synes du det er lenge siden 2011? Nei, tenkte meg det. Airbus forbereder seg på å kunne levere til dette markedet, fordi de ser det åpner nye muligheter og markeder knyttet til reduserte utslipp og mindre støy. Den europeiske flygiganten tror også, på samme måte som bilindustrien, at elektriske fly vil få mye lavere driftskostnader. Av den grunn har de investert milliarder i utvikling. Det gjør de ikke hvis de ikke mener det.

Norge har en sentral posisjon

Norge er ikke verdens størst land, men alle vet at vi er langt fremme på å ta i bruk ny teknologi. Det er også i ferd med å skje på utviklingen av el- og hybrid-fly. For det må presiseres at det er et stykke til vi ser fly av noen størrelse fly på bare strøm, de vil være hybrider, akkurat om en del biler i dag kombinere strøm og forbrenningsmotorer. Mens på mindre fly, opp mot 30 seter, så kan strøm komme mye fortere en mange ser for seg. Det er da vi må være der! Med den nødvendige infrastrukturen på bakken. For akkurat som elbiler må lades, så vil elektriske fly måtte det samme. De vil trenge store mengder strøm raskt. Da kan ikke Widerøes folk på Skagen stå der å vifte med en vanlig skjøteledning. Det vil trengs kraftige saker. Den infrastrukturen må bygges.

Akkurat nå jobber flere store konsern som Airbus, Rolls Royce og Simens, i Norge. De samarbeider om utviklingen av det hybridelektriske flyet E-fanX. Mye av utviklingsarbeidet skjer i tilknytning til teknologimiljøet i Trondheim. Jobbinstruksen fra Rolls Roys? Revolusjoner flybransjen! Intet mindre. Det skal bemerkes at dette er en av verdens største produsent av jetmotorer. De mener butikk! De første motorene for fremtidens fly er allerede konstruert, og er under utprøving. I en artikkel i Adresseavisen (oktober 2019) sies følgende: – Elektriske motorer og nytt flydesign kan gi lavere driftskostnader enn dagens fly. Det kan bety at flyprisene går ned på sikt. – Det kan bli lønnsomt å operere fly med færre passasjerer, noe som kan være positivt for områdene med tynnere passasjergrunnlag, sier Jan Petter Steinland fra Luftfartstilsynet. Akkurat det siste er meget interessant for oss som bor i mindre befolkede områder.

De små grønne

Selskapet som opererer her i dag, og som gjerne må fortsette med det, Widerøe. Med sin unike kompetanse på å operere i «kollmørtna og sterk sidevind». De ser akkurat det sammen som Airbus, Boeing, Rolls Royce og Simens.

For Widerøe må finne en ny flytype for kortbaneflyplassene før 2030. Det er som kjent snaut 9 år til. De ser etter konsepter som gir nullutslipp og lavere driftskostnader. Lykkes selskapet, og det håper jeg. Kan de videreutvikle det verdifulle kollektivsystemet vi har bygget opp i Norge gjennom flere tiår. Det vil også gjøre det enklere for andre aktører å komme bokstavelig talt på rullebanen. Nettopp av den grunn at ny teknologien vil gjøre det billigere å operere.

Dette er med andre ord en utvikling vi bør imøtese med entusiasme. Jeg skal jobbe det jeg klare for at Stokmarknes Lufthavn blir del av en utprøving av teknologien. For jeg skal innrømme at jeg ser noen skyer på horisonten om dagen, når det gjelder flyplass-struktur i vår region. Derfor er dette en innfallsvinkel vi bør hekte oss på. Helst før noen sier, legg ned SKN. Det vil være helt tragisk.

God helg!