Da koronaen kom til Hadsel, lagde han eget system for smittesporing: – Hadde ikke tid å vente

De siste to månedene har norske kommuner jobbet for å spore opp smittekilder for 8000 corona-smittede nordmenn. Kommunelege Ingebjørn Bleidvin i Hadsel bestemte seg for å lage verktøyet han savnet.

ngebjørn Bleidvin er kommunelege i Hadsel i Nordland. Foto: Heidi T. Ryste 

Hadsel

VG har tidligere skrevet at flere kommuneleger etterlyste mer hjelp fra sentralt hold for å spore opp smittekilder som angår mange kommuner. Nå har de skrevet en sak om kommuneoverlegen i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, som vi publiserer her på VOL.

Det er kommunene som er ansvarlig for å drive smittesporing i Norge. Dersom en innbygger tester positivt, skal kommunelegen snakke med pasienten - og alle som har hatt nærkontakt med vedkommende. Det kan bety telefoner til 30-40 personer på én kveld.

Informasjonen noteres av kommunelegen. Ofte skjer det i et regneark - eller med penn og papir.

– Jeg savnet en måte å holde kontroll på smittesituasjonen. Det kan veldig raskt bli veldig uoversiktlig om en smittet har mange nærkontakter, sier Ingebjørn Bleidvin som er kommunelege i Hadsel i Nordland.

– Jeg var helt overbevist om at det måtte finnes en bedre løsning, men det gjorde det ikke. Så dermed måtte vi lage det selv, forteller han.

I tillegg til kommunenes egen smittesporing, skal alle smittetilfeller registreres anonymt hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Men det finnes ingen oppdatert nasjonal oversikt over dataene som kommunene samler inn om smittetilfellene, har VG tidligere skrevet om.

Dermed kan ikke FHI varsle andre kommuner om hvem som er nærkontakter.

I løpet av mai håper KS og FHI å ha på plass et system som vil gjøre jobben enklere for kommunene.

– Tar veldig mye tid

Kommunelege Ingebjørn Bleidvin forteller at han kontaktet Fylkesmannen, KS, sentrale helsemyndigheter og kolleger i andre kommuner da coronaviruset rammet Norge. Systemet han trengte fantes ikke.

– Jeg følte ikke vi hadde tid til å vente. Smittesporing tar veldig mye tid og hvert eneste smittetilfelle kan bety store utgifter for samfunnet om mange må i karantene.

Sammen med et team på åtte utviklere og tre designere, bygget de det nettbaserte systemet ReMin. Det har blitt mange lange kvelder og lite fritid de siste månedene.

– Jeg har ingen planer om å bli IT-gründer. Jeg ville bare ha et system som fungerer! sier kommunelegen.

– KS sier de håper å ha på plass en løsning for alle kommuner i mai?

– Ja, vi har god dialog med prosjektgruppa hos KS. Systemene har samme base i bunn og kan snakke sammen. Vi vil støtte alle nasjonale krav for rapportering og samordning. Men smittesporing er så ressurskrevende og så viktig, at kommunene trenger noe mer enn en minimumsløsning, sier Bleidvin.

Både KS og Folkehelseinstituttet bekrefter at de er kjent med ReMin, og at dette er en av flere løsninger.

– Vi er kjent med flere ulike verktøy, og er generelt positive til digitale løsninger som kan være til hjelp i smittesporingsarbeidet, sier avdelingsdirektør Line Vold hos FHI.

Også assisterende kommunelege Lasse Henriksen i Halden har opplevd at digitale verktøy har vært en mangelvare under pandemien.

– Arbeid med smittesporing, rapportering og kommunikasjon med andre kommuner vil kunne effektiviseres betydelig når vi får bedre digitale verktøy, sier kommunelegen til VG.

Nye løsninger på trappene

Nå lover Folkehelseinstituttet at det er flere verktøy på trappene som kan gjøre jobben enklere for kommunelegene.

– Smittesporingsarbeidet er ressurskrevende, og det er behov for digitale løsninger som kan bidra til dette arbeidet i kommunene, skriver Line Vold i FHI.

Hun sier det også er behov for å samle resultatene fra smittesporingsarbeidet sentralt, blant annet for å se hvor smitte oftest skjer.

FHI skriver at de jobber sammen med KS og flere kommuner for å finne en elektronisk løsning i datasystemet DHIS-2 .

I tillegg viser de til Smittestopp-appen som ble lansert 16. april. Appen har hittil 750.000 aktive brukere. Det er for lite til å ha ønsket effekt.

– Hvorfor har det ikke fantes noen felles offentlig løsning tidligere?

– Det har antakelig med behov og prioritering å gjøre. Covid-19 epidemien gjør at det er en betydelig økt arbeidsbelastning og behovet for effektivisering av arbeidet og digitale hjelpemidler blir derfor tydeligere, skriver Line Vold.

KS: Svært arbeidskrevende

KS samarbeider med Folkehelseinstituttet for å få på plass nye verktøy i kommunene. De har løpende kontakt med kommunene under pandemien og beskriver en veldig arbeidskrevende jobb.

– Når smittetrykket var på det høyeste måtte enkelte kommuner mer enn tidoble ressursene som normalt benyttes til smittevern, for å drive smittesporing, sier avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS.

– Arbeidet med smittesporing har sammenheng med smittetrykket, og kommunene som har hatt flest smittede har derfor også brukt mest ressurser på smittesporing. For hver person som er smittet vil det være fra 0-100 personer som må kontaktes.

KS mener systemet, DHIS-2, som nå testes ut i enkelte kommuner, vil være til stor hjelp både under coronapandemien og fremtidige pandemier.

– Hva er status på arbeidet?

– Noen utvalgt kommuner tester i disse dager løsningen, og vår ambisjon er å kunne tilby en slik tjeneste til kommuner som ønsker i løpet av mai, sier Snåre.