Det bor en baker

Stein Magnussens far satt i rullestol. Det gjorde noe med sønnen. I en alder av 73 år, har han slett ikke tenkt gi seg hen til pensjonisttilvrelsen. Han holder koken i bakeriet sitt på Melbu.
Hadsel

- Jeg har alltid jobbet mye, og det kommer jeg til å fortsette med så lenge helsa holder, smiler Stein Magnussen. Han startet opp Stein Magnussens bakeri i 1964. Før den tid jobbet han også som baker.

I år er det seks år siden han fylte 67, men hadselværingen lar ikke det være en stopper for bakerkarrieren. Faktisk er han en av mange eldre i Hadsel som velger dette. Ifølge Vesteraalens Avis er det en økende trend at hadselværingene blir værende i jobb etter fylte 67.

Les mer: Vil heller være lærer enn pensjonist

Les mer: Elsker servicenæringen

Les mer: Hadselværingene vil ikke pensjonere seg

Visergutt

- Det begynte vel egentlig med at jeg jobbet som visegutt i Roar Frederiksens kolonialbutikk, forteller Stein.

Kolonialbutikken holdt til der Frivilligsentralen på Melbu ligger i dag, huset som er kjent som ”Bakerigården”. Kolonialen inneholdt også et bakeri. Etter en sommer som visergutt i butikken, fikk unge Magnussen tilbud om å jobbe i bakeriet. Da fikk han blod på tann – eller smaken på bakverk, om du vil. Han fullførte realskolen, og så gikk han rett i bakerlære på Melbu. Svennebrevet tok han i Svolvær. Etter tre år i kolonialbakeriet på Melbu tok han over driften. Da var han 22 år. I 1970 trengte han mer plass, og bakeriet – slik vi kjenner det i dag - ble bygget. I dag er det en solid familiebedrift, drevet av ham selv og eldstesønnen Ole Martin. Steins kone, Frøydis har jobbet i bakeriet, og barnebarna har vært innom i tur og orden.

- Det er jo utdanning i det å stå bak disken. Spesielt for jentene som gjerne er litt sjenerte, smiler Stein.

Morgenfugl

Å være baker er ikke for latsabber og dovendyr. Man må opp i otta. Før fuglene, og før alle andre. I bakerkarrierens begynnelse kom Stein på jobb klokka 06.00 på morgenen. Nå begynner arbeidsdagen klokka 03.00.

- Der har det skjedd en stor endring. Da jeg begynte med bakeri holdt det at vi kom med varene ut i butikkene i ellevetiden. Nå skal de være på plass før 08.00, sukker han.

Spesielt press er det på bakevarene som skal av gårde med ferga til Svolvær. Magnussens bakeri har utsalg og kafé både på Sortland, Stokmarknes, Svolvær og på Melbu.

Teknisk utvikling

Å være baker i dag er langt mindre fysisk strevsomt enn for førti år siden. Selv om man må opp tidlig, har teknologien overtatt for mye av det fysiske arbeidet.

- Vi må fremdeles lempe på deig, men jobben er helt klart en annen nå. Prosessene er enklere, og vi har mange hjelpemidler. Men det er en stressjobb – en kamp mot klokka, sier baker Magnussen.

I løpet av karrieren har det blitt noen brente boller, men likevel ingen store fadeser. Han har stor kunnskap og god kontroll på det han gjør.

Nøkkelen

Når man har drevet en forretning så lenge som Stein har gjort, er det naturlig å spørre hva som ligger bak den vellykkede driften? Hvordan har de klart seg gjennom alle år?

- Man må være på hugget, tenke nytt og se løsninger. I tillegg er det viktig for oss som lager mat, at råvarene er av ypperste sort, og at vi klarer å holde prisene på et fornuftig nivå. Det synes jeg vi har klart å gjøre.

Det har ikke alltid vært enkelt å drive bakeri på Melbu, og Stein har vært innom mange løsninger for å holde bakeriet gående. Han har huset diskotek i kjelleren, og drevet utleie på loftet.

- Jeg tror også det er lurt å få inn hjelp utenfra. I mange år hadde vi en pensjonert baker hos oss én dag i uka, og han har hjulpet oss mye med sin kunnskap.

Glad i kaker

Det er ingen myte at bakeren er glad i kaker. Stein forteller at han slett ikke har gått lei av kaker og bakverk. Heldigvis.

At Stein har holdt et tempo med rundt 50 arbeidstimer i uka, takker han kona for. Hun har tatt seg av hus og hjem. Stein planlegger ikke legge inn årene enda. Han vil fortsette i sitt bakeri – så lenge helsa holder.