Med slagordet ”Start mer enn en bil” klistret på sida legger Ford lista høyt foran prøvekjøring. Men man kan man godt ha forventninger når en ny Focus skal testes.

Ford har i flere tiår levert kjøreglede på familiebilbudsjett med sine mellomklassesmåbiler. De som husker tilbake til Escort vil minnes biler med motorutvalg som spente fra snusfornuft til galmannsverk - biler man kunne kjøpe inn og bruke som familiebiler, og på riktig guttemaner når ingen så det.

Den linja beholdt Ford da escorten i 1998 ble erstattes av Focus. En lett og stiv konstruksjon, flott balansert mellom for- og akter, som lot seg manøvrere sikkert og forutsigbart av hverdagssjåføren, og som bød på sportslighet og kjøreglede så det holdt for de litt mer aktive.

Da det i mai 2012 var klart for å se hvordan siste Focus-modell følger opp stamtavlen, fikk vi utlevert en testmodell med 95 hesters turbodiesel på 1,6 liters volum. Den opplysningen fikk vi først etterpå, og måtte tilstå at vi ble noe overrasket.

Om vi hadde måttet gjette undervegs, ville motoren ha vært anslått til minst 120- 130 hk. Et sånt flott drag forventet vi ikke av noe under 100-tallet.

Kjøreopplevelsen ble beriket av en manuell girkasse med hele 6 gir. Det er hyggelig med mange gir når du kjører turbodiesel som har et ganske kort registerområde med fullt skyv. Testturen gikk utover Andøya, hvor det var en sann fryd å sige innover på bunndraget og se kjørecomputeren rapportere drivstofforbruk det ikke går an å fantasere om i bilen vi kjører til hverdags.

I brosjyren er forbruket oppgitt til 0,42 på blandet kjøring, et resultat vi var sånn ikke alt for langt fra å oppnå.

Men over til slagordet: ”Mer enn en bil”.

Bakgrunnen for den luftige påstanden er nok at Ford har dyttet inn teknologi som tidligere har vært forbeholdt merker og modeller i høyere prisklasser. Men som man vet om innovasjon; de som går først betaler prisen, og så kommer massene etter.

Det betyr at du nå kan utstyre familiebilen med stash som leser skiltene selv, merker om du er i ferd med å sovne av, og som faktisk også hjelper deg å bremse for hindringer om du skulle miste konsentrasjonen i tett bytrafikk. Vi ble ikke helt vant til funksjonen som gjør at motoren stanser når du har gjort et lite stopp og starter av seg selv igjen, men det kunne vi kanskje klart på litt sikt.

Videre får du selvsagt helintegrert handsfreemobil som kobler seg trådløst opp mot mobilen du har i lomma, samt muligheter til å spille musikk fra medbrakt dataenhet. Navigasjonssystemet kan du snakke med, og føler du for å slippe lukeparkeringen, kan du få bilen til å gjøre jobben for deg.

Vi måtte selvsagt prøve den funksjonen, og tilstår gladelig at vi aldri ville funnet på å prøve oss i ei så trang luke på egen hånd. Men bilen gjorde det med glans, og der ble vi sittende og lure på om vi i det hele tatt ville greie å komme oss ut igjen. Automatikken fungerer nemlig bare den ene vegen...

Men ved hjelp av parkeringssensorer som fortalte eksakt hvor nært de andre bilene man faktisk er, gikk det forbausende bra.

Joda, vi kjøper argumentet om at Ford Focus anno 2012 er mer enn en bil. Men bare litt.

Fortsatt er det basisen som er det viktigste. Og her leverer Ford det de alltid har gjort; en snusfornuftig artigbil til glede for absolutt hele familien. Enten de er på tur i lag eller hver for seg.