Hun er en av åtte kandidater som har blitt nominert til «Årets hadselværing», en pris som VA deler ut årlig til personer som har jobbet med frivillighet i lokalsamfunnet. – Jeg vet ikke om beæret er ordet, men jeg er veldig ydmyk ovenfor en slik nominasjon, sier Kate Adolfsen-Trabelsi. I begrunnelsen for nominasjonene hedres hun for sitt arbeid i Stokmarknes Velforening. Kate vil ikke ta all æren.

– Jeg er jo, som mange av de andre kandidatene, nominert for å lede. Bak meg har jeg et team som gjør en kjempeinnsats. De beste ideene er de som kan leve videre på egen hånd.

Bensin og barndom Kates brennende engasjement for frivillighet og fellesskap har fulgt henne hele livet, og engasjement er noe hun synes å ha i ryggmargen. Hun er ei ekte Stokmarknes-dame. Hun vokste opp på Nordnesveien, hvor det var et stort nabofellesskap.

– Det var en barnerik veistrekning, og vi var over 60 stykker på 200 meter, mimrer hun. Behovet for å være en del av og å skape et fellesskap har fulgt henne videre i livet.

– Det er gjennom den lokale tilhørigheten og det lokale engasjementet jeg får «påfyll», nesten som en maskin må ha bensin å gå på, sier hun.

– Men kan maskiner også slites ut?

– Det er en av de store utfordringene i «frivillig-Norge.» Mange brenner seg ut.

Kate vil veldig gjerne starte opp aktiviteter og tiltak, og håper videre at andre kan ta over stafettpinnen når aktivitetene har kommet i gang.

– De beste ideene er de som kan leve videre på egen hånd.

Hun tror en god del av engasjementet hennes kommer fra moren, som døde for fem år siden.

Individuelt fokus– Det var en del av verdiene vi hadde hjemme. Foreldrene mine var mennesker som brydde seg om andre.

De drev «Hauankiosken» og møtet med folk og hvordan man skulle ta imot dem, ble en viktig del av Kates barndom. Uansett hvor man møter folk, om det er pasienter eller venner så må det skje på et individuelt nivå.

– Jeg setter det individuelle mennesket i høysetet. Alt kan ikke kjøpes for penger, sier hun.

– Jeg er jo, som mange av de andre kandidatene, nominert for å lede. Bak meg har jeg et team som gjør en kjempeinnsats.

FolkehelsetankenDette er ei dame som har mange jern i ilden. Hun driver privat tannlegepraksis og er aktiv i politikken. Hun var en av initiativtakerne for en lokal utgave av det landsbaserte trimtilbudet «Tjukkas-gjengen.»

Bakgrunnen er folkehelsetanken. Målet var blant annet å la det å komme seg ut i naturen bli en motivasjon både for seg selv og andre.

Hun tatt en master i folkehelse i Los Angeles, hvor hun levde og studerte i flere år.

Studenttid Før jetsettlivet i USA, var hun student i Bergen.

– I dag er jeg Høyre-politiker, den gang var jeg i SV, forteller hun. Hun var aktiv i studentpolitikken og var med å debattere kvinnefrigjøring, EF-tilslutning og kampen mot atomvåpen. Hun bodde også flere år i Stavanger hvor hun jobbet først i offentlig tannhelsetjeneste, før hun la om til privat praksis.

Til slutt endte hun opp der hun startet – på bitte lille Stokmarknes langt oppe i nord.

– Da tenkte jeg «her er min base i livet,» sier hun.

Frivillighet og kommunal økonomi går som oftest ikke hand i hand på små steder.

-Kommunal økonomi strekker ikke til alle fellesoppgavene vi må løse i et lokalsamfunn. Frivillighet er et kjempeviktig supplement til kommunale tjenester. Frivillighet er sunt for et lokalsamfunn, og det setter jeg pris på å være en del av.

JulehyggeStokmarknes Velforening ble offisielt stiftet i februar 2015. Likevel begynte engasjementet mye tidligere, med lokale prosjekter for blant annet Hadsel Rotary klubb, hvor Kate også er aktiv. Stokmarknes Vel er en fin arena til å utvikle ulike ideer, synes hun. I desember arrangerte foreningen julekafé til inntekt for julegata på Stokmarknes, noe som har blitt en stor suksess.

De har fått mange positive tilbakemeldinger fra menneskene rundt.

– Vi får gode ord fra folk som vi vanligvis ikke hører så mye fra. Det er flott at befolkningen lar seg engasjere, synes hun.

Hun ser på nominasjonen som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for fellesskapet.

-Kommunal økonomi strekker ikke til alle fellesoppgavene vi må løse i et lokalsamfunn. Frivillighet er et kjempeviktig supplement til kommunale tjenester.