Ektemannen har forøvrig god inntekt og ingen problemer med økonomien.
Svar fra advokat Torkel Johnsen:
Ditt ekteskap regnes som kortvarig i lovens forstand, og skjevdelingsregelen i ekteskapslovens § 59 kommer til anvendelse. Verdier som klart kan føres tilbake til midler som du hadde da ekteskapet ble inngått eller senere er ervervet ved arv eller gave, kan kreves holdt utenfor delingen. Hvis dette fremstår som åpenbart urimelig, kan retten helt eller delvis falle bort. Ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien har betydning.
Formuesgoder som er behold omfattes klart av bestemmelsen, mens penger brukt til feriereiser el. regnes som tapt.
Nedbetaling av gjeld vil falle inn under § 59 første ledd. Høyesterett har uttalt at selv om ekteskapsloven først og fremst gjelder anskaffelse av formuesgoder, tilsier både bestemmelsens ordlyd og formål at den også gjelder ved nedbetaling av gjeld. Ved nedbetaling øker ektefellen nettoverdien av eiendelen og når verdiøkningen er i behold og kan føres tilbake til nedbetalingen, er det ingen grunn til at denne skal stå i en annen stilling enn der økningen består i direkte anskaffelse av formuesgoder. Hele beløpet brukt til nedbetaling kan normalt holdes utenfor. Jeg forutsetter at det ikke foreligger ektepakt/testament som bestemmer særeie.
Du trekker først fra nedbetalingene som skjevdelingsmidler, og det som blir igjen deles mellom partene.Det som skal deles er den formuen hver ektefelle hadde da begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet faktisk opphørte hvis dette skjedde først. Det er også en rekke formuesgjenstander som kan holdes utenfor skiftet slik som eiendeler som utelukket tjener til den enes personlige forbruk, trygdeordninger, erstatning, forsikring osv. Når man har funnet frem til aktiva trekkes gjelden fra den enkeltes verdier, og overskuddet deles. Etter min mening bør du stå på at arvepengene er dine, og ikke skal inn i noen deling.