Blokken skipsverft er en hjørnesteinsbedrift i den lille bygda. Verftet rommer 22 ansatte. Det hersker ingen tvil om at dette er et mannsdominert samfunn innenfor portene. 21 av de ansatte er menn.

115 års tradisjonsrik historie og fagarbeid. Så Hvordan er livet innenfor disse veggene av stål og betong? Hvordan vise hva disse unge og gamle fagarbeiderne utfører i denne gamle tradisjonen som skipsbygging er?

Når du vandrer inn til verftet, gir den en fornemmelse av en gammel historie. I det fjerne hører du basstemmer i luften. Det dunker og slår. Det henger røyk, sjøluft og en anelse av gammel tjære og trevirke i luften. Det er stille i gaten innenfor porten. Ingen mennesker å se så langt, bare lyder av aktivitet.

Kaffepause. Den første døra du kommer til, åpnes rett inn i et gammelt treverksted. Her jobber de med skipstømring. Her blir skrog og spant til. I dag er det stille i denne delen av verftet.

Inn neste dør, hvor sveiseverkstedet ligger, er situasjonen en helt annen.

Bjørn Viggo, den eldste arbeideren, sitter sammen med gode kollegaer på en provisorisk benk. Det lukter kaffe. Det er «halv to-kaffen» som inntas, en velfortjent liten pause.

Latteren sitter løst og samtalen flyter lett og uanstrengt. Rundt dem finnes digre verktøy og det støyes fra maskiner.

Det er et røft miljø. Det er god temperatur i denne delen av verftet. På veggen bak pauserommet henger «Dama» som seg hør og bør i et mannsdominert miljø med 21 menn. «Ho e nån år gammel nu, den dama der» fortelles det etterfulgt av lett humring. Og ja, plakaten ser litt sliten ut i kantene.

Halvard, en av arbeiderne, kikker på klokken.- Nei, nå er pausen over folkens.

Alle reiser seg og går tilbake til arbeidet.

Sveiseverkstedet. Halvar gir streng beskjed om ikke å se direkte på lyset, for da kan en bli sveiseblind og det gjør vondt. Det er bare å stille inn kameraet og se en annen vei og håpe på at fokus og motiv blir noenlunde rett når bildet knipses.

Delen som er sveiset, er klar for montering. På den videre vandringen havner åpenbares Rødhallen, men den er langt fra rødglødende. Temperaturen er betraktelig lavere enn i sveiseverkstedet. Det er nesten kaldt. Her klippes stål til båtene.

I dyp konsentrasjon er arbeider Børre i ferd med å sveise på mottaksrør til lasterommet som skal monteres på båten «Ketlin». Det lyser grønt i aluminiumssveisen. Sveisemaske er en viktig påkleding.

Ved siden av sitter Bjørn Erik på benken og titter litt nysgjerrig på fotografen mens han gjør seg klar til tigsveising av rør.

Det knirker i lastestropper i det en stor aluminiumskasse skal ombord i «Ketlin». Den har til oppgave å sile av vannet når de pumper silda om bord.

Tiden går fort. På kaia høres det korte ordre. Alle vet hva som må til. Alle samarbeider for å få jobben gjort.

Rederen på plass. Det planlegges videre på prosjektet. «Ketlin» skal ferdigstilles i mai. Mye skal gjøres før den tid.

Tiden går fort og arbeidsdagen er snart slutt. På retrett ut av verftet går ruten innom en annen verkstedshall. Der står båten «Compass» som er inne for å få en innvendig ombygging

Visjonen til Blokken skipsverft er å bygge videre på gamle tradisjoner, samtidig som verftet tenker nytt. Målet er å bygge nye båter helt fra bunnen av, slik som det en gang var vanlig å gjøre i norske skipsverft.