Det skriftlige spørsmålet sendte han inn i etterkant av voldtekten som skal ha skjedd i et busskur ved Kleiva natt til 30. oktober.

Amundsen etterspurte justisministerens mening om at politiet omtaler de siktede som «personer med tilhørighet i Nordland».

– Vil statsråden instruere Nordland politidistrikt om å beklage at de sprer desinformasjon, samt at politiet ikke skal holde tilbake informasjon om kriminalitet begått av innvandrere? spurte han videre.

Flere medier har omtalt de fire siktede mennenes bakgrunn.

Stortingsrepresentanten, som også er leder av justiskomiteen, hevder at de fire siktede personene overhodet ikke er nordlendinger, men innvandrere. Han mener å over tid ha sett en utvikling hvor politiet, «godt hjulpet av media», unnlater å opplyse om at siktede personer har innvandringsbakgrunn.

Per Willy Amundsen (FrP) ville blant annet ha justisministeren til å instruere Nordland politidistrikt om å beklage «spredning av desinformasjon». I svaret hennes kommer det ganske tydelig fram at hun ikke har planer om å gjøre det. Foto: Martin Lægland / iTromsø

– En rekke hensyn

I svaret fra justisministeren skriver Mehl at det er en rekke hensyn som må vurderes før politiet informerer offentlig i en enkeltstående sak, og viser til at politiet ofte ikke vet hva som har skjedd tidlig i etterforskningen.

– Da må politiet veie behovet om informasjon til publikum opp mot hvor mye kunnskap de har, personvern for de involverte og mulig belastning for fornærmede, skriver hun.

– Skal vises varsomhet

Hun viser til at opplysninger som lett kan røpe identitet, herunder navn, ikke skal utleveres med mindre dette er påkrevd ut fra formålet med meddelelsen, at navnet allerede må antas å være velkjent i forbindelse med saken eller at nærmere identifisering er nødvendig for å unngå at mistanke kan rettes mot uskyldige.

– Opplysninger om og innholdet i anmeldelser skal ikke utleveres før disse er vurdert og nærmere undersøkt og prøvet. Det skal også vises varsomhet med utlevering av for detaljerte opplysninger om foreløpige siktelser, skriver Mehl.

Til slutt understreker hun at ingen utenfor påtalemyndigheten, heller ikke politiske myndigheter, kan gi instrukser om behandlingen av enkeltsaker. Det vil si at heller ikke hun kan gjøre dette.