Det er få fra Vesterålen og Nord-Norge som har lagt igjen så mye svette og energi på strekningen mellom Trondheim og Oslo som det Jens Ivar Pettersen har gjort.

Natt til søndag fullførte han Den store Styrkeprøven på sykkel for 15. gang. Det innebærer at han har syklet mellom 8 og 9000 kilometer i styrkeprøve-sammenheng.

Det er en prestasjon som det virkelig står respekt av. Jens Ivar har flere ganger uttalt at det ikke blir flere turer på sykkelsetet mellom to av landets største byer. Derfor tviler de nærmeste på at han kommer til å sette sluttstrek.

Pettersen går langt i å antyde at det ikke kommer til å bli flere turer opp mot Hjerkinn, over Dovre-platået og nedover Gudbrandsdalen.

Fornuft

- Det handler litt om at det kan være fornuftig å slutte før man må. Trondheim-Oslo på sykkel er en kraftanstrengelse. Det fikk jeg en påminnelse om i år. Jeg fikk forholdsvis tidlig i rittet trøbbel med et kne. Jeg hadde ikke kommet lenger enn til Gudbrandsdalen da smertene meldte seg, sa Jens Ivar til Vesteraalens Avis.

Han bestemte seg for å bite tennene sammen selv om det gjorde vondt. Melbu-syklisten dokumenterte nok en gang at han har en smerteterskel som overgår de fleste som gir seg i kast med landets lengste og tøffeste sykkelritt.

Setter seg delmål

- Jeg hadde lite lyst til å bryte ettersom jeg aldri har gjort det. De siste årene har det vært et aldri så lite mål å sykle rittet 15 ganger. Derfor var jeg fast bestemt på å komme meg sørover for egen maskin, sa Pettersen da kraftanstrengelsen var unnagjort. Målet før start var å komme helskinnet i mål. Tiden brydde ikke mannen som fyller 66 år til høsten. Jens Ivar brukte på grunn av kneproblemene lengre tid enn han hadde sett for seg. Han ga uttrykk for at det gikk smått mot slutten da det verket som mest.

- Hva enker du før start når du har 540 kilometer foran deg på sykkelsetet?

- Jeg prøver å tenke minst mulig på det. Før start fokuserer jeg mest på å komme i gang. Deretter setter jeg meg delmål. Trondheim-Oslo er et flott tur og en skikkelig naturopplevelse de gangene det er bra vær. I år var vi ganske heldig med forholdene selv om det kom noen regnskurer og det var skikkelig motvind over Dovre-platået. Men vi hadde for det meste vinden i ryggen. Det førte til at det ble en betydelig «lettere» tur enn når det er motvind, sa han.

For få kilometer

Pettersen ga uttrykk for at treningsgrunnlaget var for spinkelt denne gangen. 1950-modellen hadde ikke mer enn 1400-kilometer på samvittigheten da han trillet ut av Trondheim sentrum. Jens Ivar var tydelig på at det er i minste laget til at opplevelsen skal bli så god som ønskelig. Men han hadde mye erfaring som kom godt med da det røynet på som verst.

Han er tydelig på at det var de første årene at mestringsfølelsen var størst etter målgang. Men at det var deilig å komme til i mål ettersom han hadde kneproblemer og brukte lengre tid enn vanlig. Han kommer til å holde treningen i gang fremover.

Lang distanse

På spørsmål om hva som er så spesielt med styrkeprøven ettersom han stiller år etter år, svarte Jens Ivar at det er utfordringen.

- 540 kilometer er såpass langt at det er vanskelig å vite om man kommer seg til mål eller ikke. Det er mye som skal klaffe for at det blir en bra tur. Ikke minst vind og værforholdene. Det kan også være vanskelig å få i seg nok næring. Det er et must for å holde det gående så lenge.

Jens Ivar Pettersen traff også denne gangen bra med det.