– Med unntak av sørvest, blir det en svak rypesesong over hele landet i våre områder. Særlig i Troms og Nordland er det nedgang, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Derfor blir det mindre kvoter på statsgrunn i år. I Nordland blir dagskvoten halvert mange steder. I år er det en felles kvote for hele fylket, to ryper og to skogsfugler per jeger per dag, med fredning av brunfugl. Sesongkvoten er på tolv ryper, hvorav maksimalt seks liryper.
Nedgangen skyldes flere forhold.
– Tidligere i år var det mange smågnagere, og da spiste rev og andre rovdyr færre rypekyllinger. Nå har imidlertid smågnagerbestanden kollapset, og da går det hardt ut over rypene. Det førte til vanskelige forhold for rypekyllingene den første kritiske tiden, sier Breisjøberget.
Det er mange såkalte pipkyllinger i år, det vil si rypekyllinger som er født så sent at de ikke har normal størrelse når høsten setter inn. De klarer seg ofte dårlig, uavhengig av jakta. Kyllingene fødes sent fordi rypemor legger egg på nytt etter at de første er tatt av rovdyr.
Lang nedgang
Etter flere år med bratt nedgang har det de to siste jaktårene blitt felt flere ryper igjen. 230 000 felte ryper i jaktåret 2011/2012 var en oppgang på 18 prosent fra året før.
Nå går det feil vei igjen.
– Den kraftige nedgangen siste tiårsperiode bekymrer oss. Sesongvariasjonene er store, og nedgangen er større enn at det alene kan skyldes fangstbegrensinger pålagt jegerne, sier Breisjøberget.
Å forvalte ryper er vanskelig, særlig når de regulære smågnagersvingningene ikke er særlig regulære lenger.
– Det er forsket mye på ryper, men lite på forvaltningen av dem. Her mangler kunnskap om gode og langsiktige forvaltningsmodeller, men vi jobber med saken, sier Breisjøberget, som for tiden holder på med en doktorgrad på rypeforvaltning.
Statskog har vært med i tidenes største rypestudie i Norge, Rypeforvaltningsprosjektet, som pågikk fra 2006 til 2011. Breisjøbergets doktorgradarbeid tar utgangspunkt i dataene fra prosjektet. I studiet prøves det ut forskjellige forvaltningsmodeller, som kvotejakt, jakttrykksbegrensing og refugier, som betyr at områder stenges for jakt.
– Siden vi ikke fikk inn gode nok data på alle felt, vil forsøkene på Statskogs grunn fortsette også i perioden 2012-2014, sier Breisjøberget.
Utsetter ikke jakta
Rundt halvparten av landets i overkant 50 000 jegere jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av Statskog og lokale fjellstyrer.
I Nordland og Troms bestyrer Statskog all rypejakt selv. Alle som vil kan gå på jakt i disse områdene, derfor blir det i begge fylker bestemt en kvote per rypejeger.
Enkelte har ønsket å utsette rypejakta i år. Det kommer Statskog ikke til å gjøre.
– Det er stor forskjell å gå på rypejakt i oktober i stedet for i begynnelsen av september. Særlig i nord kan været endre seg dramatisk og gjøre jakt uaktuelt for mange. Rypene har en høy naturlig dødelighet med en topp i slutten av august og begynnelsen av september. Det gjør at det er fornuftig med jaktstart da. En del av de rypene vi skyter i september ville nemlig ha dødd uansett, sier Breisjøberget.
Hensynet til kontinuitet i forsøkene i forlengelsen av Rypeforvaltningsprosjektet spiller også inn. Observasjoner må gjøres til samme tid, også i dårlige år.
I forsøksfelt fem øst for E6 på Saltfjellet tester Statskog ut årskvoter. På grunn av lav tetthet og produksjon blir det ingen jakt på lirype i dette feltet i år.
– Både forvaltere og jegere må belage seg på strenge restriksjoner i jakta framover, slik at også kommende generasjoner skal få oppleve rypejakt, sier Breisjøberget.
Rypejakta starter 10. september.
Statskogs rypetelling:
Sør-Helgeland: 13 (ti-18) ryper per kvadratkilometer, mot 31 i fjor. Antall kyllinger per høne: 3,1
Nord-Helgeland: sju (fem-ti) ryper per kvadratkilometer, mot 23 i fjor. Antall kyllinger per høne: 3,7
Virvassdalen: åtte (fem-tolv) ryper per kvadratkilometer, mot 13 i fjor. Antall kyllinger per høne: fire. (På grunn av få takserte linjer er refugieområdet og kontrollområdet slått sammen.)
Krutfjellet: åtte (fire-ti) ryper per kvadratkilometer, mot 31 i fjor. Antall kyllinger per høne: 3,4. (Her er det gått en del færre linjer enn i fjor og beregningsgrunnlaget er derfor dårligere i år.)
Arefjell: tre (to-fire) ryper per kvadratkilometer, mot 27 i fjor. Antall kyllinger per høne: 0,8
Salten 1 Indre Salten: tre (tre-fire) ryper per kvadratkilometer, mot ti i fjor. Antall kyllinger per høne: 1,9
Salten 4 Ytre Salten: fire (tre-sju) ryper per kvadratkilometer, mot ni i fjor. Antall kyllinger per høne: 4,3
(Statskog opererer med 90 prosent sikkerhet når de oppgir tallene.)
En samlet oversikt finnes også her: http://www.statskog.no/jakt/Sider/Rypekvoter.aspx