For et par uker siden var hobbyfisker Steinar Sørensen ute på Eidsfjorden for å trekke opp et garn han hadde satt i Solumvågen, rett overfor Grønning. Garnet var først satt to kvelder tidligere, og morgenen etter fikk han både sild og makrell. Deretter hadde han satt garnet i vannet igjen. Denne gangen fikk han ikke eneste fisk - i stedet fikk han litt av et sjokk. Hele garnet var dekket av et belegg.

– Det var nesten så man ikke skulle tro det. Det slammet som satt i garnet, det var et fettaktig brunt slim, sier Sørensen.

Nå har han sendt brev til både kommunen og fylkesmannen, med krav om svar på hva det brune belegget i vannet er. Sørensen har observert belegget tidligere. Han observerte det i vår, da vannet var blikkstille. Han tok også bilde av det høsten for to år siden (se toppbilde). Men han har gått ut fra at det kun var overflatisk forurensing.

– Før påske kunne man se et brunt slam over store deler av fjorden. Jeg trodde da det var i overflaten. Men garnet er sju meter, og slimet dekka hele garnet, sier han.

Peker på oppdrettsnæringa

Leder Willy Olsen i Sortland Fiskarlag sier han ikke er i tvil om at det har blitt mer slam i fjorden. Han er klar på hva han mener er årsaken:

– Det er mye oppdrett der. Slikt slam kommer overalt hvor det er overgjødsling. Vi tror det kommer av det. Det slippes ut mer næringsstoffer i havet enn man klarer å ta unna, og jeg tror det er det det skyldes. Jeg vet ikke hva som er årsaken, men det er ingen tvil om at det har blitt mer slam.

Olsen mener at overgjødsling i merdene, altså overfôring av fisken, havner uti fjorden, slik at algene vokser.

– Det er alger med altfor mye næring. Fjordene vokser jo igjen, fisken forsvinner, sier han.

Olsen mener de lokale politikerne ikke har tatt denne problematikken på alvor.

– Hittil er det ikke tatt på alvor, for vi har tillatt nye konsesjoner hele tida. Oppdretterne har fått dobla volumet i Eidsfjorden flere ganger. Nå er tillatelsene oppe i max 64.000 kubikk på hver lokalitet. De begynte med 12.000.

– Jeg syns de må begynne å se på om tålegrensa er nådd for oppdrettsnæringa her. Det tror nå jeg.

Miljødirektoratet omtaler på sin side nedslamming av havbunnen og overgjødsling fra oppdrettsnæringa som et økende problem flere steder i Norge.

Avviser oppdrettsårsak

Daglig leder Roger Simonsen i Eidsfjord Sjøfarm, reagerer på uttalelsene til Olsen. Han påpeker at deres merder i fjorden har vært brakklagt siden årsskiftet. Først i september tok selskapet igjen i bruk fjorden, for smoltproduksjon.

– Vi har ikke hatt produksjon der mesteparten av året. Det er vanskelig å tro at det er havbruksnæringa som er årsaken, sier Simonsen.

Han sier at du kan se et slags gulaktig belegg på fjorder i både Vesterålen og Lofoten, når sola treffer fjorden. Hva det er, må noen eksperter eventuelt svare på.

– Men det er vel ikke helt utenkelig å se for seg at aktiv overgjødsling i merdene kan føre til økt algevekst i fjorden, som kan skape et slikt slam?

– Det er helt utenkelig. Jeg vet ikke hva dette skyldes, noen som kan noe om det, må si noe om det. Men jeg vil understreke at vi ikke har hatt produksjon der i hele 2017, fram til september.

Smoltproduksjonen til sjøfarmen foregår i et lukket anlegg mesteparten av året, men seks måneder står fisken i fjordanlegg. Eidsfjord Sjøfarm er ikke den eneste aktøren som har oppdrettsanlegg i fjorden.

Viktig sildeområde

Eidsfjorden har en lang historie som sildefjord. På 1800-tallet valfartet folk langveis fra for å ta del i det fantastiske sildefisket. Det var så mye aktivitet på fjorden mot slutten av 1800-tallet at telegrafstasjonen på Sildpollen var den nest travleste i landet.

For enkelte ga sildefisket stor rikdom. Men som så ofte skjer når det er penger å tjene, var det vanskelig å vise måtehold: fjorden ble overfisket, og silden forsvant. Den er tilbake, om enn ikke i like stor grad. Igjen er det sildeaktivitet på vannet.

De siste årene har det vært relativt omfattende torske- og sildefiske på Eidsfjorden. Sørensen deltok selv i fjor høst, uten at garnene ble tilgrisa, ifølge ham selv.

Ukjent for fylkesmannen

Det har ikke lyktes VOL å få noe svar fra Sortland kommune om hva de vet om saken. Hos fylkesmannen får vi beskjed om at dette var helt ukjent for dem fram til de mottok Sørensens brev.

Fylkesmannen har kontaktet Nord universitet og oppdrettere i området for å forsøke å finne ut mer. Også oppdretterne sa de hadde registrert et slikt belegg på fjorden, ifølge Torgeir Fahler hos Fylkesmannen i Nordland.

– Vi vet egentlig ikke hva dette kan være, ut fra at vi bare har sett noen bilder og fått det gjengitt muntlig. Det kan være noe naturlig, på høsten kan det for eksempel være nedbrutte blader. Det kan også være noe som kommer fra en ukjent kilde, sier Fahler.

Tidligere rapporter om vannkvaliteten i Eidsfjorden har omtalt at fjorden har lavt oksygennivå i bunnvannet. Men det er lite trolig at det påvirker også overflaten, slik flere har observert, tror Fahler.

Bildet øverst i saken er tatt i september 2015.