Dette er en analyse. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.
Fredag marsjerer utøvere fra 91 nasjoner inn på OL-stadion Fugleredet, stadion som ble brukt til seremoniene og friidrett under sommer-OL i 2008, inn bak sine nasjonsflagg og markerer åpningen av de 24. olympiske vinterlekene.
Men lenge før åpningsfesten, har flere faktorer kastet skygger over det som for utøverne skal være en idrettsfest, og det som skal være deres største opplevelser som idrettsutøvere.
Beijing blir den første byen som har vært vertskap for både sommer- og vinter-OL.
Valget av Kina som arrangør har vært kontroversielt, ikke minst på grunn av Kinas mange påståtte brudd på menneskerettighetene.
Når kinesiske myndigheter i tillegg har forsøkt å målbinde utøvere gjennom trusler om arrestasjoner og straffeforfølgelse om de uttaler om dette under lekene, gjør ikke det valget mindre kontroversielt. Flere nasjoner, blant annet USA, har også innført en diplomatisk boikott av Kina i forbindelse med OL.
Beijing kjempet med Almaty (tidligere kjent som Alma Ata, red.anm.) i Kasakhstan om å arrangere vinterlekene i 2022. De vant en knepen seier i avstamningen med 44 mot 40 stemmer. Ser en på de siste ukenes uroligheter i Kasakhstan, ville nok også Almaty vært et kontroversielt valg.
Pengegalopp
Den internasjonale olympiske komité (IOC) har slitt med å finne søkere til De olympiske vinterlekene. Kravene til arrangørene har medført at vinter-OL har blitt en pengegalopp, en galopp få nasjoner har mulighet til å være med på.
Men samtidig bruker nasjoner som Russland, Sør-Korea og nå Kina, som er de tre siste arrangørene av OL, lekene som et utstillingsvindu. Dette koster, i form av spektakulære anlegg og infrastruktur, i håp om at verdens TV-produsenter skal fange øyeblikksglansbildet.
I bakgrunnen lurer det nemlig inntekter fra en eventuell senere turisme som, om ikke få regnestykket til å gå opp til slutt, så definitivt kan få mørkerøde tall til å bli lysere.
Ifølge undersøkelser Insider har gjort, kan kostnadene med Beijing-lekene komme opp 38,5 milliarder dollar, 338 milliarder kroner etter dagens kurs. Det er mer ti ganger summen som arrangørene opererer med. Men budsjettsprekk for et OL er ikke noe nytt.
E24 skrev foran lekene i PyeongChang i 2018 at vinterlekene i Sør-Korea hadde et budsjett på 8 milliarder dollar, men endte opp med en prislapp på 13 milliarder dollar. Men sammenligner en med Sotsji-OL i 2014 var dette som å handle på salg. Sotsji-OL endte på absurde 50 milliarder dollar (i underkant av 400 milliarder norske kroner etter datidens kurs, red.anm).
Til Lillehammer-OL i 1994 ble det bevilget 7,3 milliarder kroner, ifølge Wikipedia, mens de stipulerte kostnadene da Lillehammer ble tildelt OL i 1988 var knappe to milliarder.
Strengt testregime
Tidlig i 2020 kom korona og satte sitt preg på verden.
Samtidig som trusselen rundt uttalelser om menneskerettigheter henger over utøverne, er også koronatrusselen sterkt deltakende for de nærmere 2.900 utøverne (2.871 utøvere er akkrediterte, red.anm.) som skal sette sitt preg på lekene i Beijing.
Utøverne og lederne møtes av et strengt testregime.
For en utøver, som for eksempel de norske langrennsløperne Simen Hegstad Krüger, Anne Kjersti Kalvå og Heidi Weng, har alle forberedelser det siste året vært rettet mot det som skal skje fra 4. til 20. februar 2022.
I tillegg har også svært mye av det utøverne har gjort siden 2018 handlet om det å prestere best mulig i Beijing.
Den norske trioen er blant utøverne som ikke trakk vinnerloddet foran avreisen til Kina. Alle tre sitter nå og avventer svar, og venter på å bli koronafri.
For Kalvå er sannsynligvis OL allerede over. Hun er erstattet av Ragnhild Haga i den norske troppen og må trolig se drømmen om å bli olympier bli med drømmen.
Svært mange har tatt til orde for at lekene bør utsettes, men har møtt veggen hos IOC og Beijing-arrangørene. Sommer-OL i Tokyo ble utsatt fra 2020 til 2021. Det er vanskelig å forstå at ikke også vinter-OL i 2022 kunne blitt flyttet et år, men som alt mulig annet ligger det sedvanlige også bak denne beslutningen.
Pengene styrer som regel alt.