Onsdag i forrige ble Hadsel kommune og Norway Seafoods enige om  å etablere Hadsel kystfiskeinvest As.

Selskapet har en kapital på 100.000 kroner, og eies 51 prosent av Norway Seafoods og 49 prosent av Hadsel kommune.

En av Norges mest kjente fiskebåtmeglere, andværingen Johan Olsen, sier at Hadsel og Norway Seafoods må skaffe seg solid finansiering dersom de skal lykkes.

Jenssen sentral

Varaordfører Kurt Jenssen er styreleder i selskapet, som skal  «tilby finansiering til bygging og kjøping av nye fartøy, kjøp av brukte fartøy og kvoter, støttelånsordninger, ombygging av fartøy og investeringer i infrastruktur og selskaper tilknyttet virksomhetsområde.»

Støtte kan gå til personer og bedrifter tilknyttet Hadsel.

Kurt Jenssen skal jobbe særskilt med å finne finansiering til selskapet.

Han sier til VA at det nok ikke bare blir å knipse med fingrene, så vil finansiering ordne seg.

Leveringsplikt

Havfisk har leveringsforpliktelser til Norway Seafoods på Melbu, men ifølge Jenssen er det helt uaktuelt å bytte leveringsplikt mot penger slik at kvoter kan kjøpes.

I 2008 fikk Hasvik 17,5 millioner kroner for å slippe tråleren  «Riston» fri fra leveringsplikten.  Nergård har betalt 15 millioner til Skjervøy og 19 millioner til Bø for å slippe leveringsplikten. I fjor ble tråleren «Langøy» frikjøpt. Andøy fikk en million og J.M Nilsen Fisk fikk fire millioner kroner.

Dyrt

Skipsmegler Johan Olsen i Oso Maritim på Andenes sier til VA at Hadsel må ordne seg solid finansiering. Det er dyrt å kjøpe kvoter.

- Det koster fort 25-30 millioner kroner å kjøpe en større kvotepakke, sier han.

Megler

Olsen har i en årrekke formidlet fiskefartøy, og han har god greie på prisene. Han forteller om store verdier i spill, og en voldsom oppgiring av disse verdiene de seinere år. Han er usikker på hva han skal mene om Hadsel kystfiskeinvest. Det som i alle fall er helt sikkert er at det vil koste penger å investere i kvoter og båter.

- Kjøper man båt til 25 millioner kroner, og stiller med 20-30 prosent egenkapital uten at kvoten er stor nok, så klarer man ikke å forrente investeringen. Derfor er mange av kjøpene gjort som ledd i strukturering, forklarer han.

En liten sjark på størrelse 11-15 meter vil kunne koste over tre millioner kroner. Det er med andre ord snakk om betydelige investeringer, enten man skal kjøpe stort eller smått.

Institusjonene som finansierer fartøy og kvoter er eksempelvis Dnb, Innovasjon Norge og Sparebanken Nord-Norge. I tillegg til altså å kreve betydelig egenkapital må fiskerne som skal ha håp om å få finansiering også vise til et driftskonsept som fungerer. Yrkesfiskere som handler kvoter har i mange tilfeller rettigheter fra før, som de har betalt ned på.

Onsdag ble det kjent at Frp-topp Per Sandberg blir ny fiskeriminister. Det kan kanskje overraske enkelte lesere, men Fremskrittspartiet er mindre liberale enn Høyre nettopp i spørsmålet om strukturering. Partiet har landsmøtevedtak på at det ikke ønsker strukturering i båtklassen under 11 meter.

Fiskerskepsis

Magne Carstensen på Melbu har drevet sjarkfiske siden 1981. Han undrer seg over at kommunen ikke har forhørt seg med han om planene. Ifølge Carstensen leverer to tredeler av kystfiskeflåten i Hadsel sine fangster andre steder enn til Norway Seafoods på Melbu.

- Vi får dårligere betalt, og føler oss i grunnen i veien, sier han til VA.

- Melbu kunne hatt bedre tilgang på råstoff?

- Ja, definitivt, sier Carstensen.

Etableringen Hadsel kystfiskinvest er egentlig et gammelt forslag fra den forrige «Hadsel-regjeringen».

- Det er riktig, men det er synd at de har latt saken ligge, og ikke gjort noe med den. I det bildet har vi grepet fatt i saken rimelig fort, fremholder varaordfører Kurt Jenssen.