Små kommuner?

Et argument for å slå sammen kommuner i Norge, er at de er for små og er ikke i stand til å yte gode tjenester. Det er direkte feil at vi har mange og små kommuner. Gjennomsnitt folketall i kommuner i EU er 5530 og areal 49 kvadratkilometer. I Norge er gjennomsnitt folketall i kommuner 11022 og areal  710 kvadratkilometer. Antall kommuner med færre enn 5000 innbyggere i EU er 82 %, i Norge 55 %.

Så kan vi spørre hvem skal definere hva som er gode kommunale tjenester? Er det byråkrater/politikere og så kalte eksperter, eller er det brukerne?

Svaret gir seg selv - brukerne. Når undersøkelser viser at det er befolkningen i kommuner med under 5000 innbyggere som er mest fornøyd med de kommunale tjenestene, er det noen som har et forklaringsproblem. Dagen etter at kommunalminister Sanner fikk overrakt rapporten fra Ekspertutvalget (der medlemmene i utvalget i stor grad kommer fra sentrale miljø) fikk han også gleden av å dele ut Europarådets pris til ti norske kommuner for godt styresett og gode tjenester.

På topp var Rindal kommune med sine 2000 innbyggere. Fem av kommunene var kommuner som har langt mindre enn 15000 innbyggere, og blant disse var Evenes med vel 1300 innbyggere.

Det burde være en tankevekker for kommunalminister Sanner og andre forkjempere for kommunesammenslåing.  Det viser seg også at det er lite å spare på sammenslåing og at administrasjon utgjør bare en liten del av kommunebudsjettene. Skal man klare å spare må man slå sammen skoler, sykehjem og omsorgtjenester. Er det slik vi vil ha det? Når jeg tenker på robust kommuner tenker jeg kommuner med mange innbyggere som har en administrasjon. Da tenker jeg på kommuner i Nord-Norge som Mo, Narvik, Harstad og Bodø. Disse kommunene har en ting felles, og det er at de har budsjettunderskudd i 100 millioner klassen. Er det robuste kommuner? Det skjer samtidig som flere av de små kommunene har fått orden på sin økonomi og er kommet ut av Robek-listen. At kommuner sliter økonomisk, skjer over det ganske land uavhengig av størrelse.

Robust = sentralisering

Vi hører stadig om at vi må ha mer robuste kommuner. Med robust mener myndighetene sentralisering av makt, tjenestetilbud og arbeidsplasser. Det har vi sett tydelig eksempler på  gjennom helse- og politireformen. Det bygges eksempelvis opp topptunge og dyre administrasjoner, slik at det ikke blir politi igjen i de mindre kommunene.

Det er to reformer som etter min mening har vært en fiasko der bare beboerne i de mest sentrale strøk har oppnådd fordeler av det. La oss se for oss en Vesterålen kommune der kommuneadministrasjon blir lagt til Sortland. Det vil bety nedleggelse av arbeidsplasser i de andre kommunene. Da må befolkingen kjøre mye lenger for å få utført sine tjenester. Det betyr igjen mer slitasje på veier, forurensing  og ikke minst mer utgifter og tidsbruk for innbyggerne. Vi vil trolig også få eiendomsskatt i hele Vesterålen.

Det som likevel bekymrer meg mest, er at vi trolig vil oppleve fraflytting fra de andre kommunene og gjerne ut av region som en naturlig konsekvens når folk mister grunnleggende samfunnstjenester og arbeidsplasser. Og på sikt vil også Sortland tape på det når de får et svekket omland. Man kan jo spørre seg hvordan Ekspertutvalget kan hevde at kommunene må ha en befolkning på 15000-20 000. La oss se for oss Finnmark fylke som er på størrelse med Danmark, og som i dag består av 19 kommuner( Danmark har 97). De blir da etter kommunereformen til  6-4 kommuner. Tenk hvilke avstander store deler av befolkingen får til de kommunale tjenestene.

Det vil trolig være en god motivasjon for fraflytting fra mange av dagens kommuner og kanskje ut av fylket. At kommuner samarbeider og kjøper tjenester av hverandre, høres ut som er et fyord hos sentrale myndigheter. Men dersom de kjøper tjenester privat så er det ok?  Hva er galt med at kommuner samarbeider om å løse oppgaver når vi ser at det skjer både i fiskeri- og landbruksnæringen?

Valgfrihet!

Det er sikkert noen kommuner som vil tjene på å slå seg sammen, men la kommuner som ønsker det gjøre det av fri vilje. I dag er det Frp og Høyre som sitter i regjeringsposisjon. Det er to parti som har stått for valgfrihet og for at man må ha tiltro til at befolkning har evne til å velge det som er best for dem.

Tiden vil vise om de sammen partiene står for det, eller om de viser nok en gang at det er et godt stykke mellom liv og lære.

For kort tid siden var det gjort en undersøkelse i Vesterålen og den viste at befolkingen vil ha den nåværende kommunestrukturen. Vi kan ha så mange utredninger vil, men det beste grunnlaget for å kunne ta en beslutning er erfaringer. Da er det bare å se til Danmark. Der har de slått sammen og 247 kommuner er blitt til 97. Det har resultert i 1 milliard mer i administrasjonsutgifter, 1650 flere byråkrater, dårligere tjenester, mindre demokrati. Vi kan også  se på andre sammenslåinger vi har hatt i Norge( jfr. helse, politi) så har vi svaret . Vi har jo fått en forsmak på ha det vil si om kommuneadministrasjon blir lagt til Sortland. Da kan vi jo spørre folket i fiskerinæringen i Vesterålen hvordan de har opplevd det etter at fiskerikontor, mattilsynet, fiskeridirektoratet ble lagt til Sortland. Er de fornøyd med det?

I Øksnes produserer vi verdier for 1 million kroner per innbygger som vi leverer til storsamfunnet. Samtidig har vi mistet fiskerirettlederen, ligningskontoret og delvis politi. Nå må det være nok tap av grunnleggende tjenestetilbud og arbeidsplasser. Blir vi en storkommune blir vi trolig enda mer ribbet for tjenesetetilbud og offentlige arbeidsplasser, noe som igjen betyr fraflytting. Vi opplever at demokratiet i vårt land er i ferd med å bli sterkt svekket. De som bor sentralt forteller stadig oss som bor i distriktene(der de store verdiene skapes) hva som er best for oss.

Det er fremdeles slik at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Kanskje vi kunne bytte på rollene der vi som bor i distriktene forteller hva som er best for dem som bor sentralt.

Forøvrig kjenner jeg ikke til en eneste fusjon/sammenslåing som har gjort det bedre for oss innbyggere, men jeg kjenner til flere som har bidratt til det motsatte. I forbindelse med sammenslåinger av b.l.a forsikringsselskap og banker ble en professor spurt om hvilke positive erfaringer som var gjort med disse fusjonene. Da svarte han at den eneste positive erfaringen som var gjort, var at det ga kortsiktig gevinst til eierne. Det tror jeg blir tilfellet ved en kommunesammenslåing, og eieren er staten.