Anette og Øivind - to av mange engasjert i Tromsøs musikkliv, nå på hjemmebane.

KANSKJE IKKE MED samme programmet, og kanskje ikke med samme oppladningen, men det må være lov å drømme. Og hver gang det skjer noe i kjelleren på Sortland hotell, er det ingen tvil om at det fyller et lite hull i Sortlands uteliv.

Et uteliv som er i en liten bølgedal, men ikke lengre nede enn at vi allerede virker å være på full fart opp fra den: Baren Første har gjerne fullt hus og underholdning hver uke, på Blå Bar kan man oppleve å stå i kø - og Stasjonen kjører på med konserter.

Likevel - vi savner (minst) ett sted til. Og det burde komme i kjelleren på Sortland hotell.

MEN TILBAKE TIL musikken sent fredag kveld:

Etter en lang festivaldag, der den fantastiske konserten med Simone Moreno var siste punkt, stimlet mange ned til Kroa. Her ble vi møtt av et ungt jazzband: Oslo-baserte Mopti vant i sommer den norske Jazzintro-kåringen, og tradisjonen tro spiller vinneren her på Sortland.

I år ville det si et livlig instrumental-band, ifølge seg selv en type Bue Note-jazz "med klare nøtter i katalogen fra 1965-1975".

På Kroa var det ikke bare jazzpublikum, men også mange som kanskje helst ville prate. Sånn må man regne med noen ganger, selv om det forstyrrer noe. Bortsett fra det, og når man heller velger å lytte til bandet, så hører vi et samspilt, engasjerende jazzensemble med flott musikk.

DERETTER VAR DET TID for Kohib, aka Øivind Sjøvoll, Sortlands egen utelivskonge i Tromsø.

Torsdag kunne vi lese portrett med han i SortlandsAvisa. Fredag var han plutselig i iTromsø med enda et nytt utested i storbyen. Og natt til lørdag mikset og spilte han elektronisk musikk på Kroa.

Det lød godt, og man merker at dette er noe annet enn å spille spillelister fra Spotify. Særlig fordi han har med seg både musikere - og ikke minst, på noen sett - vokalist Anette Tunheim Jakobsen fra Sigerfjord.

Sjøvoll skapte god stemning i hele kjelleren. Noen snakket, noen smådanset og noen ville bare se på. Men det virket som alle hadde det bra.

Så: Øivind, du er velkommen tilbake!

OG DET MÅ GJERNE skje på Kroa. Eller i nabolokalene; tidligere Retro. Kjært barn kan få mange navn.

Sortland er klar for å klatre opp fra den lille bølgedalen i utelivet. Vi er det allerede nå - og skal klatre enda lengre opp når kulturfabrikken åpner om to år, med sine ringvirkninger.

Sortland hotell har stilt sine dører åpne, dersom noen har en idé, konsept og engasjement.

Hvem tar ballen?

Ja, jeg kastet den sågar selv rundt til en håndfull personer av dem som var til stede på Kroa fredag kveld. Jeg er nok ikke den eneste som har gjort det, og de jeg snakket med er neppe de eneste som har tenkt tanken.

Det er bare å håpe at noen gjør noe ut av praten.