Onsdag kveld var det folkemøte i Sortland, der tilrettelegging for næring og industri i kommunen, sto på dagsorden.

Omtrent 70 personer hadde funnet veien til kommunestyresalen.

– Vi jobber med to juridiske planer, byplanen og arealplanen. Målet er at vi skal se helheten, spørsmålet er om vi ser den, noe som er bakgrunnen for dette møtet, sa rådmann i Sortland kommune, Rolf Lossius.

Begrenset

Rune Kvannli er arealplanlegger i kommunen og fortalte at kommunen har satt av 450 dekar til industri i Vestmarka, et område han understreket er begrenset på grunn av blant annet høytspentledninger.

Før møtet understreket rådmann Lossius, at det sannsynligvis kom til å dukke opp interessekonflikter under møtet. Det fikk han rett i.

Marit Asbjørnsen, som driver Vesterålen Sjøhus, understreket skuffelse over at turisme- og reiselivsnæringa ikke hadde blitt prioritert i arbeidet med byplanen og arealplanen.

– Jeg og de som jobber i turisnæringa lever av å tilby reiseopplevelser til turister, og da er det ikke bra å legge store næringsareal til områder som skal gi gjestene naturopplevelser, sa hun.

Til hinder

Asbjørnsen mener at arealplanen påvirker reiselivsnæringen sin mulighet til å få skikkelig grobunn i Sortland.

– Å sette næringer opp mot hverandre vil jeg ikke, men jeg savner en bevisst holdning når det gjelder hva reiselivsnæringa har å tilby, fortsatte hun.

Hun mener at det er umulig å overse de synergieffektene som turistnæringen fører med seg inn i andre næringer.

– Reiselivsnæringa er den næringa som vokser raskest i verden. Jeg mener derfor det er håpløst å satse så mye på for eksempel næringsliv når man ikke prioriterer reiselivet mer, sa hun.

Vil ha strandsone

Asbjørn Aune jobber i barnehagesektoren. Han tok til ordet for at strandsonen har blitt oversett i arbeidet med byplanen.

– Når man er midt oppe i det og jobber med dette, ser vi hvor stort behov barn har for slike områder. Jeg håper derfor det blir notert at vi har et sterkt ønske om at strandpromenaden blir ivaretatt i planene. Vi har nemlig mange flotte fjærer i Sortland, sa han.

Kjell Jensen, som er gårdbruker, mente at kommunen ikke har vært flinke nok til å legge til rette for vekst for gårdbrukere som alt er etablert.

– Med en gang det blir ledig jord, så går den til nye bruk. Det hadde vært bedre om de som er etablerte fikk muligheten i stedet, sa han.

En annen Jensen, Eirik Jensen, uttrykte skuffelse over lite progresjon i tidligere arbeid med arealplanlegging i kommunen.

– Vi i jordbruket kjenner til historikken i dette. Store områder på Strand skulle for eksempel bygges ut, men ingenting skjedde, og områdene har ligget brakk lenge. Jeg mener at næringslivet har vært litt sidræva og burde kommet på banen tidligere og jobbet mer med planene, sa han.

Sortlandsbrua

Inge Ovesen mener at industriområdene på Strand i utgangspunktet er gode til industriformål, men at de fortsatt ikke kan tas i bruk.

– Da må kommunen kvitte seg med reinbeite, sa han.

Ovesen mente også at Sortland har utfordringer når det gjelder sjøtransporten i Sortlandssundet.

– Jeg har snakket med flere loser som sier at den største utfordringen Sortland har på det området, er Sortlandsbrua.

Å si noe stygt om brua er som å banne i kirka, men nye båter blir stadig større, og dermed oppstår det utfordringer, sa han.

Tove Mette Bjørkmo fra Arbeiderpartiet, frykter at at Sortland skal miste Hurtigruta i fremtiden.

– Det skal snart skrives ny nasjonal transportplan, og dersom det viser seg at Hurtigruta skal slutte å gå, vil det være en tragedie. Det er ingen selvfølge at den vil fortsette å gå forbi her, sa hun.

Har fått tid til å vokse

Knut Roald Holmøy i Holmøy Maritime, som er i gang med utbygging i Holmen, brukte egen bedrift som eksempel på arealutvikling.

– Jeg har alltid vært litt skeptisk til arealplaner. Vi i Holmøy Maritime har selv vært fanget av arealplaner som har vært sentrumsnære. I Holmen har vi fått utvikle oss.

- Og for å gjøre det er det viktig å ha ha store nok areal der en har muligheter til å vokse. Samtidig er økonomien og ikke minst logistikken viktige faktorer, presiserte han.

Holmøy mener også at arealet i forbindelse med Sortland havn, er viktig å se nærmere på.

– Havna ligger urørt, men mangler ikke kapasitet, sa han.

- Alltid i bevegelse

Holmøy mener det er viktig å huske på at arbeid med arealplaner alltid vil være i bevegelse, og ikke noe som er konstant.

– Det skjer alltid noe nytt, og derfor er det viktig å være fremsynt, og i dette tilfelle handler det om å finne områder som kan skape muligheter og som vi kan utvikle, sa han.

– Er det for eksempel behov for å avsette areal til maritim virksomhet, og skal det gjøres i sammenheng med arealplanen? Vi skal i alle fall være gode tilretteleggere på havbruk, ga ordfører i Sortland, Grete Ellingsen uttrykk for.

Areal nok til alle

Oddmund Enoksen mente at ingen næringer må gå foran andre, og at alle er like viktige i forbindelse med arealplanlegging

– Arbeidsplassene i landbruket er like viktige som arbeidsplasser i andre næringer. Det er derfor ikke nødvendig å begjære sin nestes eiendom for å vokse, sa han.

Han er klar på at det er plass nok til alle næringer i Sortland.

– Jeg håper og tror at man til slutt finner løsninger der vi gir rom for alle typer næringer. Det fins areal og plass til alle, sa han til VOL etter møtet.

Næringslivsleder Oddbjørn Toften synes at møtet var positivt, men tror det er nødvendig med et mindre forum for å få et mer nyansert syn.

– Da er det lettere å komme til orde og få mer ut av dialogen mellom partene, så den ballen spiller jeg videre til kommunen, sa han.

Toften mener det er viktig at alle næringene må stå samlet sammen for å finne løsninger, og at det ikke nytter å krige mot hverandre.

– Vi må sette oss ned og prøve å finne en balansegang og et utgangspunkt som vi kan leve med, slo han fast.

- Viktig å finne vei

På slutten av møtet understreket Lossius at det ikke lar seg gjøre at alle kommer til enighet, men at de forhåpentligvis finner en vei som er farbar.

– Vi prøver å ivareta alle næringene, men ikke alle interessene.

- Alle kan ikke bli fornøyde. Det er vanskelig å ta omsyn til alle ønsker. Innspillene har vært mange og gode og jeg håper at dere har fått noe ut av det. Nå er målet å finne den beste veien fremover, slo han fast.

Lossius kunne ikke love når byplanen blir vedtatt, men lover at de skal jobbe hardt for å komme i mål så raskt som mulig.

– Det er mange interessser og parter å ta hensyn til, så vi kan ikke gi en eksakt dato, slo han fast.

Når det gjelder arealplanen skal den etter planen vedtas før jul.