Major Gro Merete Berg berømmer frivillig Inger Marie Eide Øyan og en rekke andre som har klart å holde liv i Frelsesarmeen på Andenes, selv om det ikke har vært folk fast stasjonert her ute over lang tid.

Det er gledelige nyheter for Frelsesarmeen på Andenes og få en fast sersjant stasjonert her ute.

Andenes har klart å overleve som korps, mens Sortland og Hadsel har måttet legge inn årene og stenge.

Les også: Nå blir det liv i Frelsesarmeen igjen

- Stor innsats

Major Gro Merete Berg sier at Inger Marie Eide Øyan og Flora Nikolaisen nok er de som har gjort den største innsatsen for å holde liv i korpset de siste tiårene.

– Inger Marie kom i 1973 som offiser, men måtte slutte på grunn av at hun giftet seg med en andværing. Reglene var slik den gangen at du ikke kunne være gift med noen utenom offiserer i korpset, forklarer Berg.

Inger Marie fortsatte hele tiden etterpå med å jobbe i korpset på frivillig basis.

Møte en gang i måneden

Kun korte perioder har Andenes hatt bemanning av fast stasjonerte folk.

– Inger Marie har nå flyttet fra Andøy, men hilser og uttrykker stor glede over at det nå blir bemanning på Andenes igjen. Hun hadde deltidsstilling fra 1998–2010. Men hovedårsaken til det var at vi ikke fikk noen andre ut hit, og at hun ønsket å holde liv her ute, sier Berg.

I de siste seks årene uten Eide Øyan, har offiserer andre steder i Nord-Norge hatt ansvar for å holde møter om lag en gang i måneden. Dette arbeidsåret er det Ola og Trude Silfwerin i Svolvær som hadde det ansvaret, sier Berg.

Hun sier at Frelsesarmeen har et oppriktig ønske om å være til stede på Andenes.

– Vi tror at det er behov for Frelsesarmeen i dagens samfunn. Det sosiale er viktig i dag, og vi ønsker å være noe for andre mennesker i kraft av mellommenneskelige relasjoner, og det å hjelpe andre mennesker til å bli kjent med Jesus. Vi tenker at verden fortsatt trenger det, selv om verden ikke tror det selv. Jesus er like aktuell i dag som tidligere, sier Berg.

Takknemlig

Hun er takknemlig for lokale krefter som de siste seks årene har bidratt til å holde aktiviteten i gang.

– Selv om det ikke er noen lokale folk som har kunnet holde aktiviteter uten Frelsesarmeens offiserer, så har de bidratt med masse verdifullt når vi har kommet utover. Personlig husker jeg en gang som jeg lurte på om vi virkelig skulle sitte en hel dag og ha åpen basar, og kanskje bare den faste Frelsesarmegjengen skulle komme. Det endte opp med at det kom en masse folk som ønsket å prate, så det ble slik en velsignelse, sier Berg.

Hun håper nå at enda flere vil delta i Frelsesarmeens aktiviteter når sersjant Mona Andreassen kommer utover.

– Vi trenger både støttespillere og medspillere, sier hun.