Stortinget holder i dag høring etter at fiskeriminister Per Sandberg har foreslått å fjerne trålernes plikter mot at det betales 100 millioner kroner. I tillegg foreslår ministeren at 20 prosent av de leveringspliktige kvotene kuttes og gis til kystfiskeflåten under 15 meter, som holder til i Nord-Norge.

De ansatte på Melbu: – Dette er et slag i trynet De ansatte ved Norway Seafoods' anlegg på Melbu frykter nok en gang for fremtida si etter at regjeringen fredag la frem forslag om å avvikle pliktsystemet. Advarer

Sandberg har liten støtte. De sterkeste advarslene kom fra Lerøy, som må avgi de største kvotene.

Styreleder Helge Singelstad i Lerøy Seafood Group advarte. I fjor kjøpte Lerøy, som kontrolleres av Austevoll Seafood og Møgster-familie, trålerrederiet Havfisk og industriselskapet Norway Seafoods. Konsernet er en gigant. I fjor omsatte selskapet for 17 milliarder kroner, og har 3.500 ansatte i 60 ulike kommuner i Norge.

Regjeringen vil avvikle alle trålerpliktene Regjeringen vil oppheve pliktsystemet i fiskerinæringen. Aktivitetsplikten avvikles mot en tvangsmessig avkorting på 20 prosent av relevante torskekvoter. Enormt kapitalbehov

Singelstad minnet Stortinget om at norsk fiskerinæring er preget av et enormt kapitalbehov og store svingninger, som har medført jevne runder med konkurser.

Han pekte på at dersom man skal bygge en bærekraftig næring må det blant annet bygge på en global markedskompetanse. Dette er et område Lerøy er sterk på. Han advarte mot frykt for forandringer, men uttrykte samtidig at han hadde forståelse for endringsfrykten.

-Det er en av vår tids store utfordringer, konstaterte han.

Spark?

Singelstad minner næringskomiteen på Stortinget om at det var Gro Harlem Brundtlands regjering som lanserte ideen om industrielle lokomotiver gjennom en satsing via SND – Statens Nærings og distriktsutviklingsfond.

I sine fem tilmålte minutter advarte Lerøy-sjefen mot en del tabloide fremstillinger av saken, som, etter hans syn, representerte et forsøk på å villede den politiske ledelsen. Til tross for at Singelstad fremstod som en forandringens talsmann, ga han null støtte til fiskeriminister Per Sandberg.

-Forslaget om å fjerne 20 prosent av kvotene våre er brutalt, og vi har ingen forståelse for bruk av tvang. Lerøy har et industrielt evighetsperspektiv, vi ønsker forutsigbare rammebetingelser, fremholdt Singelstad.

Truet?

Med dårlige skjulte trusler advarte Singelstad mot en løsning i Stortinget som selskapet ikke kan stille seg bak.

Han mente at en løsning krevde «solid juridisk dekning» og overgangsordninger for å hindre unødvendige rettsprosesser. Han kom også med et spark til næringskomiteen, som, ifølge Singelstad, har vist liten interesse for å møte Lerøy.

Liten støtte

Fiskeriminister Per Sandberg har i dag ikke fått ubetinget støtte hos noen av dem som blir hørt. De tunge næringsorganisasjonene har gitt delvis støtte på noen områder, men avvist forslagene på andre områder.

LO erkjente at tiden er moden for å justere pliktene, men synes at regjeringen går for langt. LO foreslo for komiteen at bearbeidingsplikten skal reduseres til 50 prosent av fisken og fastsettes for seks måneder ad gangen. Aktivitetsplikten må bestå. LO går imot å overføre fisk fra hav- til kystfiskeflåten.

Norges Fiskarlag ønsker ikke at kvoter skal overføres fra hav- og kystfiskeflåten fordi det strider mot brede kompromiss i internt i laget.

Fiskebåtredernes Forbund ga klar støtte til forslaget om å fjerne tilbuds- og aktivitetsplikten, men vil ikke overføre kvoter til kystfiskeflåten. I stedet vil forbundet ha en ny plikt. Andre trålere som tilbyr seg å fiske «industrikvoter» som eventuelt inndras, kan levere fisken fersk etter frosset etter avtale med industrien.

Sjømat Norge, som organiserer fiskeindustrien, kom med klare anbefalinger om at pliktene fjernes. Fiskeriministeren fikk karakteristikken «modig» fordi han fremmet et omstridt forslag i et valgår. Sjømat Norge går imot at det skal tas kvoter fra trålerne, og foreslår i stedet at samfunn som tapes på at pliktene fjernes må få penger. Geir Ove Ystmark omtalte regjeringens forslag om å kutte kvoter til trålere med leveringsplikt som «dramatisk» og «radikalt».

Sa nei

De øvrige høringsinstansene har så langt sagt klart nei. Dette gjelder Lofotrådet, de tre nordnorske fylkeskommunene, ordføreren i Skjervøy, ordføreren i Lebesby og ordføreren i Hammerfest.

Gjennomgangsmelodien for disse har vært at dersom trålerne ikke leverer fisk, må kvotene legges igjen på kaia.