Og for noen er kanskje ikke målet å være størst mulig. Det slipper du i Subaru XV; her får du kombinasjonen av en kompakt-SUV med følelsen av å kjøre nærmest en småbil. Og det samtidig som bilen har en bakkeklaring på 22 centimeter, i høyeste klassen av de kompakte SUV-konkurrentene.
Subaru er nemlig ikke alene i segmentet – de siste par-tre årene har nærmest alle bilmerkene lansert konkurrenter i «Qashqai»-klassen, en kompakt SUV. Med konkurrenter som Hyundai ix35, Mazda CX-5, Ford Kuga og ikke minst nevnte Nissan Qashqai.
Artig å kjøre
Så hva er det som skiller seg ut på denne bilen? Den er rett og slett litt artig å kjøre.
For det første fordi den ser bra ut i forhold til en del av konkurrentene. Litt mindre, litt renere linjer – og dessuten er den «lansert» i en knæsj oransjfarge som sørger for at alle du møter på vei ned av Sortlandsbrua lurer på hvem det er som har fått ny bil. For ikke å snakke om naboene som stiller spørsmål etter to dagers biltest. Jo, dette er ingen anonym bil.
Når du så setter deg inn i bilen, gjør XV seg fortjent til påstandene om gode kjøreegenskaper. Som andre Subaru-er, stiller den med «boxer-motor», som gir lavt tyngdepunkt og god stabilitet. Bilen har også permanent firehjulstrekk, i motsetning til en del av konkurrentene som har forhjulsdrift med «firhjulstrekk ved behov».
Det antar vi gir et godt veigrep på vinteren.
Det fikk vi ikke testet denne gang, men et par turer på forskjellige hullete og grisete grusveier bekrefter inntrykket: Denne bilen er nesten bedre å kjøre på grus enn på asfalt. I hvert fall får vi lyst til å føle det.
Litt mye bråk
Som sagt sitter du godt i Subaru XV, og føler ikke at du kjører noen stor bil. Den er da også «bare» 445 cm lang og 157 cm høy. Førermiljøet er tiltalende, vi satt godt i skinnsetene og fikk trykt på alle mulige knapper og innstillinger via rattet. Bilen har «selvsagt» kart, bluetooth for musikk og handsfri, ryggekamera, kjørecomputer og det meste annet som er enten nyttig eller artig.
Skal vi sette fingeren på noe, så må det være en bekreftelse av de testene vi har lest på forhånd:
Bilen støyer kanskje litt mye i forhold til en vanlig personbil, og det er på denne delen av kjørekomforten vi merker at dette ikke er en BMW eller Audi. Samtidig er det egentlig bare merkbart i starten. Og særlig fordi vi gjerne har godt med volum på musikk i bilen.
Auto+diesel...?
Det andre vi kanskje savner er den populære norske kombinasjonen automatgir og diesel. Bilen kommer i en bensinmodell med automatgir, samt flere forskjellige manuelle modeller i både diesel og bensin.
I valget mellom bensin og diesel, foretrekker vi vår testmodell i diesel, som også leverer godt på forbruk; vi lå på jevnt 0,6 hele veien.
Noen vil kanskje la seg friste av toppmodellen med 147 dieselhester, men for oss var 109 hester mer enn kvikt nok for den 1,4 tonn tunge bilen.
Og konklusjonen blir at dette er en bil som kan anbefales, med mindre du har ekstreme krav til fart eller luksus.
Men det får du heller ikke til godt under 400 000 kroner.