– Jeg ser utfordringer med Kulturfabrikken. Nå har vi vært kjempeheldig med «Kalenderpikene» og hatt tre fulle hus. Da kan vi betale husleie og gå ut med et overskudd. Men det har jo man ingen garanti om på forhånd.

Regnskapet er fortsatt ikke helt ferdig, men leder Liv-Harriet Kolve i Vesterålen teater anslår at teatergruppa gikk med rundt 60.000 kroner i minus på de tre «Gjøkeredet»-forestillingene som gikk for fulle hus i Kulturfabrikkens storstue Møysalen i juni i fjor.

Fikk igjen halve

Sluttoppgjøret fra Kulturfabrikken viser at Vesterålen teater fikk overført 82.132 av de 160.050 kronene stykket brakte inn i billettinntekter fra «Gjøkeredet».

Det som spiste nær halvparten av billettinntektene, var 36.500 kroner til leie av Møysalen, garderober og et hvilerom, i tillegg til 8.000 kroner i leie av mygger. De resterende pengene gikk til billettavgifter.

Men i tillegg kom teaterets egne utgifter, som kulisser, kostymer, honorarer til de lyd- og lysansvarlige og annonsering, som førte til at oppsettingen av stykket totalt sett gikk i underskudd.

Heldigvis hadde Vesterålen teater penger på bok som kunne dekke underskuddet på rundt 60.000 kroner. Men det førte til en tom pengekasse når de skulle gyve løs på neste forestilling: «Kalenderpikene».

– Vi bør sitte med noen tusen ekstra på bok, så vi i det hele tatt kan starte neste produksjon. Så da vi gikk i underskudd, ble det litt tøft å starte med tom konto i arbeidet med «Kalenderpikene». Derfor valgte vi å bruke mindre kulisser i dette stykket, sier Kolve.

Har spart

Også i forarbeidet med stykket har de vært nøysomme.

– Vi har jobbet med stykket i nesten et halvår. Jeg har vært litt streng, og jeg må innrømme at jeg ikke har gitt ved dørene i det hele tatt. Det er sånn 'ta med matpakke', og vi spleiser på kaffen, og folk må gå ut og tigge etter penger. Kanskje de kan ha følt at jeg har vært litt «Nord-Korea».

– Hvordan har skuespillerne tatt det?

– Det er ikke festlig å tigge etter sponsorkroner, og det har ikke akkurat vært noen begeistring for det. Men det måtte gjøres.

Kolve skulle ønske at også flere lokale lag og sangkor kunne stå i Møysalen.

– Det er god akustikk i Møysalen, og jeg synes flere bør få muligheten til å opptre i Møysalen, det hadde de fortjent. Men jeg skjønner at de ikke tør å leie. Det synes jeg er vondt. Derfor bør det være lavere husleie, det er jo viktig at Kulturfabrikken blir brukt, også av lokale kulturaktører, sier teatersjefen.

Vurderer å flytte

Teatersjefen understreker at gruppa ikke er en kommersiell virksomhet, og at hun er fornøyd så lenge teaterstykket går i balanse.

– Går vi null, er jeg fornøyd. Men jeg ønsker ikke at vi skal ha det nervepresset hver gang vi har en forestilling. Du vet jo aldri om det kommer folk eller ikke.

Neste forestilling kan det hende Vesterålen teater er å finne et annet sted.

– Det kan være med og sikre på at vi ikke går i underskudd, sier Kolve.

De har ennå ikke bestemt seg hva de skal gjøre neste gang, men hun understreker at avgjørelsen om lokale må tas aller først.

– Ja, og det er absolutt noe å tenke på å flytte forestilling til et eller flere av de andre kulturhusene. Det kan hende vi drar på en turné, men det blir uansett innenfor Vesterålen.

Gamlekinoen

Før Kulturfabrikken holdt de forestillinger i gamlekinoen.

– Da gikk vi stadig med overskudd og fikk penger på bok, sier Kolve.

Gamlekinoen er med andre ord et aktuelt sted å vende tilbake til, selv om standarden er dårligere.

– Det er deilig å være i gamlekinoen, det er en nostalgi som henger i veggene. Men det er trangt bak scenen. Og et stort kinolerret gjør at vi ikke kan bruke hele scenen. Sånn sett er det ikke så bra.

Når det gjelder leiepris er det uansett lukrativt. Teatergruppa betalte for eksempel 3.000 kroner for å øve der fra januar til juni i forkant av «Gjøkeredet».

– Det er absolutt å tenke på at vi kan bruke gamlekinoen i neste forestilling. Garderobeforholdene er som de er, bare ett av toalettene fungerer. Men det er veldig ok å øve og spille der.

– Men hvis dere velger å ha også neste forestilling i Møysalen, må dere ha få kulisser igjen?

– Sannsynligvis, ja. Det er et valg vi må ta.

Leia går kun til drift

Mona Dahl, assisterende direktør ved Kulturfabrikken, understreker at de er opptatt av at ideelle skal få en rettferdig pris.

– Det skal være gunstigere for lag og foreninger å leie hos oss, og vi har lagt opp til en profil der ideelle aktører får en såkalt splitt ved arrangementer i Møysalen. Det vil si at de beholder inntektene fra de første 100 solgte billettene. Husleia som vi tar da, går til å dekke rene driftskostnader, som renhold og strøm, sier Dahl.

Egne kostnader

Som for Vesterålen teater tror hun det er de egne kostnadene som fører til at lag og foreninger eventuelt går i underskudd.

– Det kan være at de har egne kostnader på toppen av husleie som gjør at flere synes det blir dyrt. De stiller blant annet større krav til det tekniske kvaliteten, noe som er bra og et kjempeløft for produksjonen, men det koster jo ekstra penger.

For de kommersielle aktørene legger de på ekstra på husleia.

– Vi har et innkrevingskrav vi må holde. Vi tar en risiko også, og en inntekt som også skal være med på å dekke inn andre arrangement.

Når det gjelder garderober inkludert i leieprisen, er hun åpen får å se på det, men per i dag er det regnet som en driftskostnad.

– Garderobene skal også rengjøres. Og det er ikke alle som trenger garderober. Det er et prinsipp om at man betaler for det man bruker, sier Dahl.

Vil ha dem med videre

Hun understreker også at flere lokale lag og foreninger leier ulike saler til konserter og lignende i Kulturfabrikken, og hun håper Vesterålen teater blir med videre.

– Vi har også ansvaret for gamlekinoen, og det har en helt annen standard. Men det er fullt mulig å ha konserter og teater der. Men jeg håper Vesterålen teater fortsetter å være her på Kulturfabrikken. De har anledning til å sende en klage om de ikke er fornøyd.