Uansett hvilke vedtak kommunen faller ned på, mener naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk ornitologisk forening at lovverket uansett skal følges. Noe av det viktigste er å følge «Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon»

«Skadesituasjoner og søknad om skadefelling er ofte akutte og skal behandles som hastesak av vedkommende forvaltningsorgan. Søknaden skal være skriftlig og angi hva det er skade på og i hvilket omfang, hvor skadestedet er og hvilke forebyggende tiltak som er forsøkt for å forhindre/redusere skadeomfanget. Det bør også opplyses om det har vært skader tidligere år», heter det i forskriften som regulerer muligheten for skyting av grågås som gjør skade.

Har ikke brukt forskriften

Jordbrukssjef Tor Andersen i Bø kommune sier til Vesterålen Online at de har benyttet paragrafer i Naturmangfoldloven når det er gitt tillatelse til skyting av grågås i Bø.

– Vi har ikke sett på forskriften om skadefelling når vi har gitt tillatelser i Bø kommune, sier jordbrukssjef Tor Andersen til VOL.

– Det er gjess over alt. De øker i antall og er en pest og en plage for bønder i bygda. Vi har gitt flere tillatelser til felling av gjess i Bø kommune, fra tre til fem per tillatelse, opp i 15 gjess i en og samme tillatelse, som varierer etter belastning og areal, sier jordbrukssjef Tor Andersen i Bø kommune til Vesterålen Online, og bekrefter at kommunen ikke har vurdert besemmelsene i forskriften da kommunen saksbehandlet søknadene.

Må følge forskriften

Seniorrådgiver Øyvind Skogstad i fylkesmannens miljøvernavdeling opplyser til Vesterålen Online at alle som behandler skadefelling, som grågås som gjør skade, må følge prinsippene om skadefelling som går fram av forskriften.

– Forskriften gir under visse forutsetning hjemmel for en kommune til å gå tillatelse til felling av grågås som gjør skade. Kommunene er pliktig til å vurdere saken ut fra forskriften. Blant annet skal det vurderes om det er utprøvd forebyggende tiltak før felling kan skje, sier seniorrådgiver Øyvind Skogstad i fylkesmannens miljøvernavdeling til VOL.

Han opplyser at forskriften er ganske streng, der forebygging gjennom andre tiltak må iverksettes for å unngå skade, før det kan gis tillatelse til skyting av grågås.

Forebyggende tiltak må vurderes

Martin Eggen i Norsk ornitologisk forening (NOF) sier til VOL at det er et krav om at forebyggende tiltak skal iverksettes før skyting. Dersom slike tiltak ikke er iverksatt, skal det ikke gis tillatelse til skyting av gjess, opplyser han, med henvisning til forskriften om skadefelling.

– Først og fremst må skadefelling unngås i hekke- og yngletida. Da bør ikke forekomme skyting av gjess, fordi det ikke er så lett å se om de vokse fuglene har unger eller ikke. Dersom man skyter de voksne fuglene, kan ungene bli skadelidende, sier han.

Skremming fungerer best

– Etter vår erfaring med gjess som gjør skade på eng, er skremming det beste. Det går også ann å sette opp lave gjerder mot vannkanten der gjessene kommer opp. Dette kan hjelpe noen steder.

Han mener at bøndene oppnår lite ved å skyte gjess. Noen steder skjer det at man bare skremmer gjessene over til naboen.

– Skremming er like effektivt som skyting. Vilkåret for skyting er at det skal være betydelig skade og vært gjennomført forebyggende tiltak i inneværende sesong, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk ornitologisk forening til Vesterålen Online.

NOF mener at bøndene oppnår lite på å skyte gjess. Dersom gjessene blir skremt over til naboen, har man ikke kommet så langt.

Må være betydelige skader

– Det er et vilkår i forskriftene som sier at det skal være betydelige skader og være gjennomført forebyggende tiltak i inneværende sesong, sier Martin Eggen i NOF.

I vedtaket om skadefelling på en gård i området Pollen i Bø kommune, konkluderer jordbrukssjef Tor Andersen med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) at kommunen kan gi tillatelse til felling av skadegjørende vilt for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom utenom ordinær jakttid.

Bestanden av gås har eksplodert

«Grågåsa beiter både på ny og gammel eng. I tillegg tråkkes nyspiret åker ned, noe som kan utgjøre større skade enn selve beitingen. Kommunen har tidligere mottatt melding fra andre gårdbrukere om skadegjørende gås og gitt fellingstillatelser med begrenset omfang. For å forebygge skade er det også her forsøkt skremming/jaging uten at dette har gitt de ønskede resultater.

Antallet hekkende og beitende grågås har nærmest eksplodert de siste årene. Gåsa beiter, skiter og trakker ned graset som skal bli til vinterfôr til dyra.

Felling av vilt som gjør skade representerer et unntak fra NML generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Dersom andre løsninger kan bidra til å redusere eller eliminere skadeproblemer, bør felling av skadegjørende vilt unngås. Grågås er en jaktbar art og er ikke en viltart som er truet eller sårbar. Den hekker her og er til plage for gårdbrukerne i visse områder av kommunen heile sesongen.

De som nå har henvendt seg til kommunen har forsøkt å skremme bort skadegåsa fra jordbruksarealene. Dette har etter hvert blitt en umulig oppgave ettersom beiting foregår gjennom hele døgnet på denne årstiden. Et forsøk med skadefelling av grågås anses derfor som en farbar vei for å skremme bort gåsa og redusere skadeomfanget.»

Lar døde fugler skremme

Kommunen anbefaler at skutte individer legges igjen, og har en progresjon på fellinga som gjør at det hele tiden ligger døde fugler på marka. Det tiltrekker seg rovfugl som kan bidra til at gåsa etter hvert skyr området, heter det i kommunes begrunnelse.