– Jeg tror ikke at det blir et bra år i år. Stormen har allerede rast fra seg i høst, så det blir nok stille som nå fremover med frost og kulde. Det er ikke heldig for fisket, sier Inge Johnsen.

Varselår

Han har over flere år studert gamle måter å spå været. Inge Johansen vokste opp på Andøya, i en familie der de lærte seg å se på tegn for å forutse været.

– I år er det varselår siden det første dagen i året var rød himmel. Det betyr et krigsår og uår, sier Johansen.

Sist det var varselår var i 1872, sier han. Er år hvor lemmen forurenset vannet og mange mennesker ble syke.

– Ikke godt år

– I år kan jeg slå fast at det ikke blir et godt år. For «julenatt klår, gir god år» og nyttårsnatt lår, gir godt nyttår». Det var det ikke i år, jeg så kun en stjerne eller to disse nettene, sier Johansen.

En annen natt som sier noe om været er vinternatten 14. oktober. Er denne natta klar, så gir det også et godt år. Ikke den natten var klar, ifølge mannen.

Enda en natt å merke seg er natt til 1. november. Da er det helgemesstøy. «Helgemesstøy (regn) er bedre enn hundre lags høy».

– Og da regner det i ukevis etterpå. Det gjorde det i år.

– Månen er også viktig. Når den tennes i sør eller øst, så blir det godt vær. Og nå ble den tent i øst, så det er et godt tegn.

Sen vår

– I starten av året får vi ikke mye snø. Det har regnet fra seg, og det er ikke regn i lufta. Sibirvinden presser trykket fra Golfstrømmen, slik at det ikke blir vått. Da blir det ikke mye snø.

Men Johansen sier at man kan få snø sent i mars og april i år.

– Det blir sen vår i år. Løvet var lenge på trærne i fjor. Det betyr at snøen lar vente på seg.

2. februar er det «blåmeis». Da kan det bli uvær, fordi vinteren må sette seg.

I tillegg har han observert at det er lite rognebær på trærne, noe som også passer teorien.

Når det kommer til sommeren, mener Johansen at det er vanskelig å forutse været for øyeblikket.

– Det bruker å være en balanse gjennom året med sol og slikt. Det har vært mye klarvær så langt. Og det er ikke sikkert at vi får det igjen, og vi kan få en regnsommer.

Sol på Hadsel

Den gamle jula langt tilbake var opprinnelig 12, 13 og 14 januar. Da hadde solas styrke stor betydning. Folk smurte smør på veggen, og så langt smøret rant nedover, så godt ville året bli. Den 18. januar tok man etter hvert imot sola i Hadsel.

Johansen mener at stjernemonumentet på Hadsel ble bygd i den tiden for å ofre til sola.

– Hvor mye sol som treffer steinen 18. januar har mye å si for hvor mye sol vi får.

For to år siden da hele Norge fikk en rekordvarm sommer, skinte sola klart på steinen denne dagen, ifølge Johansen.

Små værtegn

Johansen har flere tips til hvordan man kan forutse været.

– Hvis skjæren kommer tilbake og skriker, da blir det regn.

– Hvis rypa kommer ned og skriker, da blir det snø.

– Dersom vannet olmer, så blir det værforandringer. Det samme gleder dersom utelysene blafrer.

– Er det måser på marka på natta, så blir det regn.

– Dersom småfuglene forsvinner, blir det vind og kanskje storm.

Johansen sier at værspådommene har hatt sin hensikt. Ved å lese været, har flere fiskere holdt seg hjemme og unngått at liv går tapt.