Mellom 1. og 11. november vil det pågå vegarbeid på strekningen mellom Skankevågen og Åvika på Fv. 7698 i Andøy.

Dette vil skje i tidsrommet fra 17:45 til 02:00 hver dag, med periodevis stenging på opptil 40 minutter.

– Utrykningskjøretøy kan passere etter avtale med veivakter, melder Statens vegvesen.

Siste innlegg

Ole-Kristian Anfinsen

Kontrollerte 31 førere, ingen reaksjoner

Politiet opplyser fredag kveld at de har hatt kontroll av biler med fokus på rus og dokumenter på Lødingen havn.

- 31 førere kontrollert, ingen reaksjoner, skriver de.

NTB

Strømprisen lørdag

I Midt- og Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 9,2 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 7,5 øre lavere enn fredag og 5,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 9,2 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 20,6 øre lavere enn fredag og 12,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt- og Nord-Norge vært 32,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -0,09 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Marius Birkeland

Trafikkulykke på Gjerstad

Vegtrafikksentralen melder at det var en trafikkulykke på Gjerstad i Hadsel i morgentimene.

Ole-Kristian Anfinsen

Berger kjøretøy på E10

Foto: Skjermbilde

Vegtrafikksentralen melder at et kjørefelt er stengt på E10 ved Kongsvik i Tjeldsund kommune som følge av berging av kjøretøy.

NTB

Minuspriser i nord for første gang i år

Strømprisene blir rekordlave i de nordlige delene av landet fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tall fra strømbørsen Nord Pool viser at strømprisen så vidt havner på minussiden i Midt- og Nord-Norge på 17. mai.

Dette er første gang prisen går i minus i de nordlige prisområdene i år, skriver Europower. Dette vil skje på kvelden, i nasjonaldagens siste time.

Da vil strømprisen ligge på -0,01 øre/kWh i både Midt-Norge og Nord-Norge. Den dyreste timen i løpet av dagen vil være mellom 9 og 10, når mange er på vei til å gå i 17. mai-tog. Da vil strømmen koste 30 øre/kWh.

De sørlige delene av landet er ikke like heldige på nasjonaldagen. Her vil strømprisen stige med 81 prosent. Den dyreste timen blir mellom 8 og 9 på morgenen, da vil den ligge på 38 øre/kWh.

Den dyreste timen i nord på 17. mai blir på morgenen, når mange går i tog. Foto: Audun Braastad / NTB Foto: Foto: Audun Braastad / NTB
NTB

Dødelighet for hjertepasienter ved Nordlandssykehuset skal undersøkes

Fagrådet i hjertemedisin skal undersøke om hjerteinfarktpasienter ved Nordlandssykehuset har hatt høyere dødelighet enn ved andre sykehus i Nord-Norge.

Helse nord har nå gitt det regionale Fagrådet for hjertemedisin i oppdrag å se nærmere på 30 dagers dødelighet.

Det er viktig å få klarhet i hvilke forhold som ligger bak endringer i dødelighet, mener Helse nord. Fagrådet skal nå se på om tallene kan gi grunn til bekymring.

I en rapport som ble lagt fram i april ble det konkludert med at forskjellene i dødelighetsutvikling mellom Nordlandssykehuset og resten av Helse nord er «statistisk signifikant og i disfavør av Nordlandssykehuset».

Ekspertgruppen mente likevel at man skal være forsiktig med å tolke funnet fordi det kan være resultat av tilfeldig variasjon.

NTB

Widerøe-sjef Stein Nilsen går av

Stein Nilsen (til venstre) sammen med konsernsjef i Norwegian Geir Karlsen. Nilsen fratrer som administrerende direktør i Widerøe, men fortsetter fram til en ny leder for Widerøe er på plass. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stein Nilsen fratrer som administrerende direktør i Widerøe. Han fortsetter i stillingen fram til ny leder for selskapet er på plass.

– Etter ni år som administrerende direktør og konsernsjef i Widerøe har Stein Nilsen bedt om avløsning, skriver Norwegian i en pressemelding.

Arbeidet med å finne en etterfølger har allerede startet.

Etter ni år med mange og krevende utfordringer, og i tillegg en pandemi, er nå Widerøe i en situasjon med stabil økonomi og drift og en avklart eiersituasjon. Det kjennes riktig ut for meg å gi stafettpinnen videre til en ny ansvarlig leder for virksomheten, sier Nilsen.

Geir Karlsen, som er konsernsjef i Norwegian, sier han svært gjerne skulle hatt Nilsen med videre, men at han respekterer avgjørelsen.

– Han har sammen med sine medarbeidere bygd opp et solid selskap som har fremtiden foran seg, sier Karlsen.

NTB

Enighet i jordbruksoppgjøret – ramme på 3 milliarder

Tor Jacob Solberg (Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag), Bjørn Gimming (leder i Norges Bondelag) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) holdt torsdag pressekonferanse om avklaringen i årets jordbruksoppgjør. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: Foto: Javad Parsa / NTB

Jordbruket og staten er enige om årets jordbruksoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 3,015 milliarder kroner. Småbrukarlaget er ikke fornøyd med avtalen.

Jordbruksavtalen legger til rette for en inntektsøkning på 85.000 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes med 60.000 kroner, opplyser regjeringen.

– Med denne avtalen reduseres godt over en tredel av det beregnede inntektsgapet i 2024. Det betyr at vi ligger foran skjema for å nå målet om tetting av inntektsgap i 2027, sier landbruks og matminister Geir Pollestad (Sp).

Partene har også avtalt flere utredninger og evalueringer som skal gjennomføres fram mot neste jordbruksoppgjør.

– Gir økte inntektsmuligheter

Norges Bondelag mener avtalen gir bonden vesentlig økte inntektsmuligheter. De opplyser at jordbruket har fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner.

Bondelaget mener avtalen er viktig for at norske bønder fortsatt skal ha motivasjon til å produsere mat. De mener også avtalen er viktig for at bøndene skal ha trygghet for at de har en økonomi som betaler regningene og som gir mulighet til å leve som folk flest.

– Bare slik kan vi bidra til produksjon av mat for økt selvforsyning og et jordbruk over hele landet, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

– Avtalen er ikke god nok

Like fornøyd er ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg, som tror mange bønder antakelig vil bli skuffet.

– Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier Solberg.

– Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen, sier han videre.

– I sum betyr det lite

Partene har blant annet har behandlet ny prismodell for melk, velferdsordningene, tak på korn, i tillegg til ordinær fordeling. Flere av sakene vil være retningsgivende for kommende oppgjør og utvikling i jordbrukspolitikken.

– Vi har fått inn noen viktige prinsipper som kan være starten på noe av den retningsendringen vi trenger. I sum betyr det likevel lite for bonden, sier Solberg.

En viktig prioritering

I en pressemelding skriver regjeringen at økt selvforsyning av norsk mat er en viktig prioritering for regjeringen.

– Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet, står det i meldingen.

– Viser liten vilje

Høyre mener regjeringen viser liten vilje til å ruste den norske bonden bedre til å møte de utfordringene de kommer til å stå i fram mot 2040.

– Jeg er skuffet over at regjeringen med dette ser ut til å ha parkert traktoren, i stedet for å tråkke på gassen for modernisering og omstilling av norsk landbruk, sier landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Lene Westgaard-Halle.

– At de ikke tar mer strukturelle grep når de nesten har doblet tilskuddet til bøndene de siste tre årene, er bekymringsfullt, sier Westgaard-Halle.

NTB

Midt- og Nord-Norge: Snittpris for strøm på 10,5 øre per kWh fredag

I Midt- og Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 29,9 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,8 øre lavere enn torsdag og 10,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 29,9 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 10,9 øre lavere enn torsdag og 25,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt- og Nord-Norge vært 58,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -0,01 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

NTB

Flertall på Stortinget vil stanse kryptoutvinning i Norge

En historisk konstellasjon på Stortinget krever utredning av forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge. Fra venstre: Sofie Marhaug (Rødt), Irene Ojala (Pasientfokus), Lars Haltbrekken (SV), Terje Halleland (Frp), Une Bastholm (MDG), Nikolai Astrup (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB

Et bredt flertall i Stortinget er enige tiltak for å stanse kryptoutvinning i Norge. I første omgang skal et forbud utredes.

– Vi kan ikke sløse bort verdifull norsk vannkraft på kryptovaluta. Vi må bruke den kraften på utslippskutt og arbeidsplasser innenfor grønn energi, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Sammen med en uvanlig konstellasjon i Stortinget, er han med på et flertall som tvinger regjeringen til å utrede et utvinningsforbud av kryptovaluta innen statsbudsjettet i høst.

– For Høyre sitter det langt inne å forby en enkeltnæring, men i dette tilfellet mener vi det er nødvendig å utrede et forbud. Kryptoutvinning er ekstremt kraftkrevende, og vi styrer mot et kraftunderskudd. Vi har behov for kraften til andre formål, sier Høyres Nikolai Astrup.

Historisk samarbeid

Med på det felles forslaget er både SV, Høyre, Frp, MDG, Rødt, KrF og Pasientfokus. Sammen har de akkurat flertall med én representant.

– Akkurat denne konstellasjonen er vel historisk, sier Astrup og ler.

Pasientfokus' ene stortingsrepresentant, Irene Ojala, bekrefter at de samme partiene aldri har funnet sammen i et flertall før. Hun sier at for Pasientfokus er det viktig å ta vare på naturen.

– Det svært arealkrevende å bygge datasentre for kryptovalutautvinning. Det gjør det også dyrt for befolkningen med mye høyere strømregninger, sier Ojala.

MDGs Une Bastholm vil heller ikke ofre naturen for datasentre som utvinner kryptovaluta.

– Denne typen energisløsing betyr mer ødelagt natur, dårligere energisikkerhet og økte klimagassutslipp, sier hun.

Ap og Sp: – Vi skal få slutt på kryptoutvinning

Nå bekrefter også regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet at de vil stemme for forslaget, som uansett ville fått flertall.

– Vi skal få slutt på kryptoutvinning i Norge. Det er vårt mål. Vi er glad i at det er mange som er interessert i det samme, sier Arbeiderpartiets Sigurd Kvammen Rafaelsen til NTB.

Han påpeker at regjeringen allerede har innført en registreringsplikt for datasentre som utvinner krypto. Samtidig kan det være utfordringer med et forbud på grunn av EØS-avtalen.

– Vi vet ikke om et forbud vil være veien å gå, derfor må vi i tillegg også utrede alternativer. Det kan for eksempel være elavgift som settes så høyt for kryptoutvinning at det blir ugunstig, sier han.

Senterpartiets Gro-Anita Mykjåland sier at de opplever at motstanden mot kryptautvinning begynner å vokse ute i kommunene.

– Vi vet at det frem mot 2030-2040 vil bli kamp om kraften. Da handler det for oss på nasjonalt nivå å sørge for at det er verdiskapning i det vi bruker kraft på, sier hun.

Energikrevende

Rødts Sofie Marhaug mener at regjeringens nye registreringsplikt ikke er nok for å få bukt med utvinngen, og at det derfor å utrede forbud.

– Regjeringen lanserte at de ville ha en oversikt over hva datasentrene holder på med, som om det var et forbud. Det er det jo ikke. Da er vi nødt å be om å få utrede et skikkelig forbud mot kryptovalutautvinning, sier Marhaug.

Utvinning av kryptovaluta skjer gjennom såkalt «mining», ofte i store datasentre som bruker mye energi. I fjor skrev Dagsavisen at kryptofabrikkenes strømforbruk i Nord-Norge alene, tilsvarer nesten hele strømårsforbruket for regionen Lofoten.

Knapphet

KrFs Kjell Ingolf Ropstad peker på at vi er på vei mot knapphet på kraft.

– Da må man prioritere. Hvis man skal prioritere noe, så er det helt klart for KrF at kryptovaluta står for veldig lite verdiskapning i Norge. Kanskje tvert imot, sier han til NTB.

Frps Terje Halleland stemmer i:

– Det er knapphet på kraft som gjør at vi kommer i denne situasjonen. Vi har alltid hatt en innstilling til at de som ønsker kraft i Norge, skal få tilbud om kraft. Når vi nå er i denne situasjonen, ønsker vi en utredning av om det er mulig å holde kryptovaluta utenom, sier Halleland.

Ingrid Larsen

Fagrådet for hjertesykdommer skal undersøke økt dødelighet

Det er satt ned en ekspertgruppe som på oppdrag fra Helse Nord har vurdert PCI-tilbudet. De har konkludert med at «forskjell i dødelighetsutvikling mellom Nordlandssykehuset og resten av Helse Nord er statistisk signifikant og i disfavør av Nordlandssykehuset», står det i en pressemelding på Helse Nords egen nettside.

Ekspertgruppen, som ble ledet av klinikksjef og overlege Rune Wiseth ved St. Olavs Hospital i Trondheim, mener likevel man skal være forsiktig med tolkning av funnet, som også kan være resultat av tilfeldig variasjon.

Nå sier Helse Nord det er viktig å bringe klarhet i hvilke forhold som ligger bak endringen i dødelighet i regionen.

- Detter er noe Helse Nord tar på alvor. Helse Nord ved fagdirektør har derfor startet et arbeid for å undersøke om tallene som viser økt dødelighet ved behandling av hjerteinfarkt, kan gi grunn til bekymring. Dette oppdraget har Helse Nord gitt til det regionale fagrådet for kardiologi, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord RHF i pressemeldingen.

Videre bemerkes det av ekspertgruppen at dødelighet ved Nordlandssykehuset også var lav før oppstart av PCI i Bodø.

Basert på data fra Norsk register for invasiv kariologi (NORIC) er det ikke grunnlag for å hevde at kvalitetsforskjeller ved de to invasive sentrene i Nord-Norge (UNN).

- Vi har mottatt oppdraget og går i gang umiddelbart. Vi vil gi løpende tilbakemelding til fagdirektøren i Helse Nord, sier Per Bjørnerud Rønning.

- Det er naturlig at fagrådet, som består av spesialister i hjertesykdom fra flere av sykehusene i nord, gjør dette arbeidet, legger han til.

NTB

Postnord advarer mot svindel

Postnord advarer mot svindelforsøk via epost og SMS der avsender utgir seg for å være selskapet. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Foto: Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Postnord advarer mot svindelforsøk via epost og SMS der avsender utgir seg for å være selskapet.

Det er også svindelannonser på ulike sosiale plattformer, skriver Postnord i en pressemelding.

– Det er viktig å huske at Postnord ikke har noe med denne typen epost eller SMS å gjøre. De sendes uten vår viten og vilje, og det er dessverre utenfor vår kontroll å stoppe dem, skriver de.

Selskapet sier det jobber aktivt med å ta ned nettsteder som ulovlig bruker merkevaren deres.

– Den beste måten å beskytte deg mot svindlere på, er å alltid være på vakt. Klikk aldri på lenker hvis du ikke er sikker på hvor de fører deg, skriver Postnord.

De anbefaler å bruke selskapets app for å holde styr på pakker du har kjøpt. Postnord sender normalt sett aldri ut lenker på epost eller tekstmeldinger med lenker til ulike betalingssider.

Tommy Hansen

UP med «storfangst»

Ved Ringen i Hadsel holdt UP laserkontroll onsdag kveld. Resultatet ble 14 forenklede forelegg hvor høyeste hastighet ble målt til 107 km/t i 80-sonen.

NTB

Midt- og Nord-Norge: Snittpris for strøm på 18,3 øre per kWh torsdag

I Midt- og Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 40,8 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,2 øre høyere enn onsdag og 5,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 40,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 10,9 øre høyere enn onsdag og 11,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt- og Nord-Norge vært 72,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 9,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Marius Birkeland

11 for fort på Åse

Utrykningspolitiet hadde onsdag formiddag laserkontroll på Åse i Andøya. Kontrollen var i 50-sonen. Resultatet ble 11 forenklede forelegg. Høyeste målte hastighet var 65 km/t

Ole-Kristian Anfinsen

Kansellerer morgenfly

Widerøes flight WF871 fra Evenes til Bodø onsdag morgen klokken 06:40 er kansellert viser Avinor sine nettsider.

Tommy Hansen

Lødingen-Bognes i gang igjen

Etter innstillinger tidligere på dagen tirsdag, har A-ruten blitt gjenopptatt.

Ole-Kristian Anfinsen

Nye fergeproblemer: - Innstilt inntil videre

Mandag var det B-ruten på Lødingen-fergen som hadde kansellerte avganger. Tirsdag melder Vegtrafikksentralen at A-ruten er innstilt inntil videre. Årsaken er teknisk feil.

Torghatten Nord skriver at Rute 18-703 Lødingen-Bognes, A-ruten innstilles inntil videre.

NTB

Ny kompensasjon for vindkraft

Vindturbinene på Fosen i Trøndelag har vært svært omstridte, og Høyesterett fastslo i 2021 at utbyggingen krenket reindriftssamenes rettigheter. Foto: Ole Martin Wold / NTB Foto: Foto: Ole Martin Wold / NTB

Regjeringen vil etablere en ny ordning for kompensasjon i kommuner der reindrift og natur berøres av vindkraftutbygging.

Ordningen er en del av revidert nasjonalbudsjett, og den ble i forrige uke omtalt av Nettavisen.

Forslaget er å sette av 0,1 øre per kWh til reindriften og 0,1 øre per kWh til natur- og friluftslivsformål i kommuner der vindkraftverk har negative konsekvenser for reindriften.

I områder med vindkraft, men uten negative konsekvenser for reindrift, vil 0,2 øre per kWh gå til natur- og friluftslivsformål.

– Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon, får en del av verdiskapingen, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en uttalelse tirsdag.

Ifølge Nettavisen skal pengene tas fra grunnrenteskatten som ble innført fra nyttår. I revidert nasjonalbudsjett setter regjeringen av 15 millioner kroner til natur og friluftsliv og 10 millioner kroner til reindrift i 2024.

NTB

640 millioner mer til riksveier

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) utenfor Vegtrafikksentralen Øst i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Foto: Heiko Junge / NTB
Pengene skal blant annet gå til å rette opp skader etter ekstremværet Hans. Her fra Hadeland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen vil bruke 640 millioner kroner mer på drift og vedlikehold av riksveier i revidert nasjonalbudsjett.

– Det er et ganske betydelig beløp. Du får noen meter asfalt for dette, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til NTB.

Han sier at pengene skal gå til å ruste opp riksveiene og redusere vedlikeholdsetterslepet.

– Dette gjør at vi kan legge ny asfalt, drenere og rett og slett vedlikeholde veiinfrastrukturen vår, sier han.

Pengene skal også gå til å fikse skader etter ekstremværet Hans, som herjet i Norge i fjor høst, og etter ekstremværet i Nord-Norge i 2024.

Omprioriterer

Ekstrapengene kommer i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram tirsdag.

Nygård forteller at det er snakk om omprioriteringer innenfor det samferdselsbudsjettet som allerede er vedtatt. Blant annet er det blitt frigjort penger på grunn av forsinkelser i andre prosjekter.

Han avviser at de kutter i noe annet for å få til dette.

– Vi tar ikke bort noe. Dette er penger som allerede er bevilget i år, men som ikke blir brukt før senere år. Da får vi sjans til å styrke vedlikeholdet, og det er bra, sier samferdselsministeren.

Gjelsvik: – Sikrer arbeidsplasser

Leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), sier at det er store vedlikeholdsbehov på riksveiene.

– Med denne styrkingen av vedlikeholdet tar vi bedre vare på det vi har, og vi forbedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten i hele Norge, sier han.

Han sier at Norge nå får mer vedlikehold enn planlagt.

– Og vi sikrer flere oppdrag til lokale entreprenører, som igjen sikrer lokale arbeidsplasser og verdiskapning, sier Senterparti-politikeren.

Ny vridning

Med de ekstra pengene blir den samlede totalbevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier på 10,4 milliarder kroner i år.

Tidligere i år la regjeringen fra ny nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025 til 2036. En av hovedprioriteringene er å ruste opp og vedlikeholde veinettet som allerede eksisterer.

– Pengene vi kommer med nå, er helt i tråd med vridningen i NTP. Der prioriterer vi også å ta vare på veiene våre veldig høyt, sier han.

Der er det satt av 574 milliarder kroner til riksveiene i den nye transportplanen i perioden 2025 og 2036. 235 milliarder kroner skal gå til drift, vedlikehold, fornyelse og mindre investeringer.

I tillegg skal det brukes 65 milliarder kroner på å ruste opp fylkesveiene, blant annet med skredsikring.