I en verden der bilene blir likere og likere, bilfabrikantene færre og færre, hva er det som skal skille klinten fra hveten og så videre? Og hva skal man velge etter, når alle nye biler er mer eller mindre gode?
Toyota har utvilsomt en merkevare som lever godt på slagordet om at bilene aldri blir feil med. Om en verden uten store verkstedregninger. Og en bil som kan gå hundretusenvis av kilometer uten problemer.
Kjedelig?
Det gjør kanskje at noen syns det er litt kjedelig, og Toyota har ikke samme navnet som Mercedes eller Audi. Så koster heller ikke bilene like mye.
Men for de fleste av oss er jo bil noe vi kommer oss fra A til B med. Og det gjør Toyota Avensis godt.
Bilen har lenge vært blant de mest solgte her til lands, og i år har bilen blitt «helt ny»; den er bygd på nytt fra scratch av, og det betyr mange nyheter.
Og om det ikke er en Mercedes; for en som til daglig kjører koreansk, er det mer enn godt nok å sette seg inn i en spillerny Avensis.
Kjører godt gjør den også, lett og fin, støysvak. Sistnevnte er visst noe av det nyeste med bilen. Selv med piggdekk på bar asfalt er det lite bråk, og sikkert enda bedre om noen uker når sommerdekkene skal på.
Vår testbil hadde en 124 hesters 2-liters dieselmotor. Den var overraskende kjapp, og holder for oss vanlige mennesker.
Man kunne kanskje ønsket seg for eksempel en 2,2-liter med 150 hester og automatgir, men så har 124-hesteren en klar fordel: Forbruket er på bare 0,45 liter på mila. På landeveiskjøring under 0,4. Den slipper dessuten ut bare 119 gram CO2 per kilometer.
Hva mer?
Bilen har selvsagt alt av tenkelig og ikke tenkelig sikkerhetsutstyr, hvis du skulle være uheldig. Og en Toyota skal altså være et kjøp like sikkert som banken.
Men hva mer, hva ellers?
Jo: En annen ting imponerer denne bilen med. Toyotas nye underholdningssenter – Toyota Touch. En ny og stor touchskjerm som kan gi deg alt fra radio til navigasjon og handsfri for mobiltelefonen.
Og det beste av alt er: Det funker.
Alle som har prøvd mer enn en ting på bluetooth vet at det langtfra alltid er tilfelle. Men i dette tilfellet gikk det ikke mange sekundene fra jeg satte meg inn i bilen, til jeg spilte Spotify fra iPhone på full guffe i bilen. Neste gang jeg setter meg inn i bilen, starter den å spille fra samme sted. Og alt dette styrer jeg selvsagt fra praktiske knapper på rattet.
For å si det som Kristian Valen:
Flott d’, d’ e sånn som ungdommen like’.
Kan anbefales
Bilen har ellers god plass, stort bagasjerom og framstår som en relativt stor stasjonsvogn. Som enhver bil er det selvsagt småting å pirke på. For eksempel er ikke håndbrekk-knappen den mest praktiske. Og det er fint med nøkkel-løs bil, men for noen av oss betyr det at vi gjerne roter bort nøkkelen i bilen. Kanskje en naturlig holder eller sted der du likevel må sette nøkkelen for å kjøre ikke er så dumt?
Ryggekameraet er også praktisk, men ikke like praktisk når det alltid er fullt av regndråper. Heldigvis regner det ikke hver dag.
Men alt i alt er dette en bil man kan anbefale. Når testmodellen vår starter på noe over 300.000 kroner, er det heller ikke så gærent.