Det siste lammet måtte ha litt ekstra hjelp. Fødselen var treg, så det måtte hentes ut med håndmakt. Utslitt og forkommen lå den nye verdensborgeren urørlig på strekkmetallet, men med litt massasje og råmelk på sprøyte ble det fart også i den kroppen.

- Ja, det er nå det gjelder å passe på, og sørge for at så lite som mulig går galt.

Lammepasser og nyutdannet agronom Karl Robert Hauge har fått jobb på Sortlands største sauebruk, Nyland gård på Holand.

Årvåkenhet

De neste ukene skal han sammen med arbeidsgiverne i familien Nyland tilbringe i fjøset, lett hektisk springende fra den ene fødselen til den neste og hjelpe nytt liv på føttene.

- I de aller fleste tilfellene klarer sauene dette godt på egenhånd, men noen ganger må man hjelpe til litt i forkant med å for eksempel snu lammet for at det skal komme ut med hodet først.

Uansett ønsker fødselshjelperne å være der for å overvåke fødselen og gi en hjelpende hånd med alle de små tingene som kan få store konsekvenser for det lille lammet.

- Det er ingenting som er mer ergerlig enn at sauen må oppleve at svangerskapet ender med et dødfødt lam på grunn av at vi ikke var der til rett tid og tok oss av ting som kunne vært løst, sier sjefen sjøl, John Arne Nyland.

Mil etter mil

Så da gjelder det å sortere køen i fødestua riktig, og å springe rundt på barselsbesøk i en evig runddans. Hvor mange mil de går under en lammesesong tør ingen av dem å spekulere på.

- Men godt fottøy er alfa og omega, slår lammevakt Hauge fast med et smil.

En ting de slipper å spekulere på, er hvor mange fødsler de skal være med på. Ultralyd-tellinga i februar slår fast at de 409 sauene på Nyland går venter hele 965 lam - de aller fleste ventet innen den 10. mai.

Til sammen består Sortlands «sauebefolkning» av drøyt 3.700 voksne dyr og 6.500 lam, som befinner seg på 48 forskjellige bruk. Hvert år leveres det ifølge statistikken drøyt 4.500 lam til slakting, og det utgjør noe over 90 tonn kjøtt årlig.