Dampskipet «Hestmanden» har vært i vinden de siste ukene, etter at det ble kjent at den får tolv statlige millioner kroner i støtte for å bringes tilbake til fordums prakt.

Krigsskip

«Hestmanden» er det siste av 1000 skip i Nortraship-flåten under annen verdenskrig. Hun var dessuten med i første konvoi med varer til gjenoppbygging av Finnmark.

Riksantikvaren har tidligere investert rundt 100 millioner kroner til å sette i stand skibet, som ble levert til Vesteraalens Dambskibsselskab (VDS) i 1911.

- Den har vært gjennom to verdenskriger, og det er utrolig å tenke på at «Hestmanden» ennå flyter. Det sier den godt voksne sjømannen Torbjørn Kjørstad.

Han er blant de som har tatt VAs oppfordring om å få frem mer informasjon om livet om bord i «Hestmanden» på alvor.

- Jeg var blant de som hadde hyre på båten, tidlig på 50-tallet. Jeg var 15 år gammel da jeg  fikk hyre på fartøyet i mai 1950. Jeg ble på «Hestmanden» til høsten to år senere.

Til VA forklarer at han mønstret på rett etter at han hadde fylt år, og var ferdig på skoleskip.

- Jeg trivdes veldig godt på båten. I fjor feiret jeg min åttiårsdag i Bergen, og da var også «Hestmanden» der. Den var slept dit. Jeg var om bord på båten to ganger. Det var veldig vemodig å se den.

Maskinbesetningen bodde på babordsiden, mens dekksbesetningen bodde på styrbordsiden. Lugarene var revet ut og fjernet da Kjørstad så båten.

Spesiell dusj

- Jeg husker at «dusjen» på båten var et rør som det ble satt dampsteam på, slik at det ble litt temperert. Jeg tror selv de små fiskebåtene i dag har bedre standard, smiler han.

Torbjørn Kjørstad husker at det var et mannskap på rundt regnet 15 personer på fartøyet da det gikk i fart.

- Jeg begynte som dekksgutt  fra Bergen til Kirkenes til Svolvær. Men så viste det seg at de hadde behov for en maskingutt, så jeg mønstret om. Min kontrakt med «Hestmanden» endte med at jeg måtte bryte kontrakten. Det hadde seg slik at det var en fyrbøter som var temmelig «fuktig» av seg. Dermed ble jeg fyrbøter, og det var spesielt, så ung som jeg var. Det ble rapportert av den forrige fyrbøteren, og jeg måtte av båten. Jeg var for ung.

- Men du trivdes om bord, mens du var der?

- Jeg hadde det veldig bra. Det var en del vesterålinger om bord mens jeg var der. Blant annet en som heter Asbjørn Pedersen, som bor på Slåttnes. En annen het Reidulf Stavem og var fra Sigerfjorden.  Han tipset meg om å at jeg skulle vaske maskinsjefens kjeledress i kaustisk soda. Det var bare knappene igjen etterpå, ler Kjørstad.

- Jeg husker også at vi kastet sigarettpakker Chesterfield til noen fine fruentimmer da vi gikk gjennom Kielkanalen på vei til Polen. Det var nært land, skal jeg si deg. Båten fraktet materiale til et spinneri som var opprettet i Stettin.

Ombygging

«Hestmanden» var kullfyrt til i 1947. Da ble hun tatt inn på Aker Mekaniske verksted og gjort om til å bli oljefyrt. Slik drift var slett ikke umoderne, men kullfyringen var helt avlegs.

Lønna var ikke all verden, for å si det pent. Jeg hadde vel utbetalt en 184-185 kroner i måneden.

Kjørstad rister på hodet over at fartøyet klarte å berge seg gjennom to kriger. Det var mye flaks, mener han.

- Jeg fikk høre historier om båten at den ved et par anledninger ikke var med i konvoiene den skulle vært med i, og at den dermed unngikk å bli torpedert.

- Under ett angrep ble masta skutt av i forbindelse med flyangrep. Da var det blitt montert våpen på båten, slik at man fikk forsvart fartøyet. Med 140 skudd i minuttet klarte man å såre flyene så pass mye at de forsvant, forklarer Kjørstad.