Rett over nyttår var «Måtind» til Petter Pettersen offisielt ferdig og overlevert fra verftet Selfa Arctic i Trondheim for 5.7 millioner kroner.

Pettersen solgte 60 fotingen (18 meter) «Måtind» med alle rettigheter for et år siden (400 tonn torsk), og kjøpte en mindre båt som skal gjøre fiskerlivet hans hjemme på Bleik enklere.

– Vi har nå ei lita torskekvote på 57 tonn på nybåten som er 10.99 meter lang (36 fot). Vi har kjøpt torskekvote på båtstørrelse fra 9–10 meter til en million kroner. I tillegg har vi seikvote på 250 tonn, og ganske mye hyse i tillegg. Når vi også ser på muligheten til refordeling, slik det aldri gjøres i større grupper, så er det duket for mye moro fremover, sier en forventningsfull Petter.

Lang stopp i Lofoten

Sammen med John Petter Karlsen hadde båten en lang stopp i Lofoten på tur nordover fra Trondheim for å teste utstyret og fiske litt sei.

– Det er en evig prosess å få logistikken rundt fiskebehandlingssystemet på plass. Vi skal ha fisken over fra garnet til containerne, via bløgging og sløying, og da må vi ha nok plass. Den prosessen tilpasset vi i Kabelvåg, der vi også fikk fisket litt sei i Henningsværstraumen, smiler Petter som var storfornøyd med kiloprisen på 10,50 kroner.

Uventet salg

John Petter er godt vant med Petter sin metode. Han har vært mannskap på «Måtind» i syv år.

Han bekrefter at det var litt uventet både for den ene og den andre, da Petter bråbestemte seg for å selge storbåten på slutten av 2014.

– Jeg har nå gått arbeidsledig et år, og veldig glad for å få være med på laget til Petter igjen. Jeg tror nok mange ville ha gitt «armen» sin for å få en slik sjanse, sier han.

Norgesmestertitler

Petter var Norges mestfiskende seifisker i sin båtstørrelse med 400–500 tonn på et år, og likeledes tok han også «norgesmestertittelen» på uer med 170 tonn et annet år. Likevel er han ikke imponert over antall timer han må tilbringe på havet, sammenlignet med andre yrkesgrupper.

– Du måtte ha rodd på Bleik i fire år, for få å like mange timer som en som jobber på supplybåt i et år. Det er greit at vi kan ha 20 timers dager innimellom, men du må også regne inn alle landliggende. Det er en myte at vi ror så mye, sier Petter.

Unngår ekstremdager

Han mener at det er fullt mulig å søke et driftsopplegg der man prøver å unngå de lange ekstremdagene som sliter sånn på.

– Dersom du synes du det blir tungvint, så må du gjøre noe. Som fisker har du alle muligheter for å gjøre det interessant og spennende. Det er det som er årsaken til at jeg skiftet til mindre båt, sier 51 åringen i forhold til det kjøret det er å ha store kvoter og drive slikt.

– Vi lever her midt i gullfatet, ikke bare for torsken, men for alle arter og med alle muligheter. Det er ganske omfattende å drive så store båter, og nå har jeg altså tatt konsekvensen av det, sier han, som opplevde at fisket begynt å bli tungt, og som mener at det må være basert på lyst.

Villmann

– Vi ligger jo veldig til rette her på Bleik, når vi bare kan gå tre kvarter og være midt i feltet. Det er alle muligheter for å gjøre det bra, og ungdommen bør tørre å satse, men for å få det til så må du være en liten villmann. Fiskeryrket er ekstremt, og adrenalinkick får du i massevis, men samtidig må du huske på at det ikke skal så mye til, all den tid du kan være på havet i timevis uten at noe skjer. Da er det litt av en følelse å plutselig få hal, flirer Petter.

Da Andøyposten møter duoen på Bleik er de i ferd med å greie torskegarn.

Fjæra på Nordmela

– Vi trekker til Nordmela og fjæresteinene der. Akkurat nå ligger det 11–12 sjarker i fjæra, og det er helt unikt at skreien kommer dit inn. Vi har greid torskegarn og planlegger å sette noen og tredve garn. Vi tør ikke mer. Fikk nesten sjokk da vi hørte om sjarker på Nordmela som kom på land med 10 tonn, sier Petter, som ikke skal fullt så langt ut lenger, som med 60 fotingen.

– Vi skal holde oss nært land på grunt vann, men det blir litt langturer nå også, smiler Petter.

«Måtind« har vært på ekstreme plasser sørover, som har vært interessant både å oppleve, og fiske fra. Hvis vi tar utgangspunkt i navnet på TV-programmet «Der ingen skulle tro at nokon kunne bo», så har Petter fisket på steder der ingen kunne tru at nokon kunne fiske, i alle fall ikke med en 60 foting for å få det som i Petters hode er et normalt fiskeår.

(Eksempelvis Helligvær utenfor Bodø, øygruppen, langt inne i Tysvær mot svenskegrensa Fosen i Trøndelag, ute på Halsen etc.).

– De tok bort uerfisket vårt med reguleringer, så ble longa det store. Vi har store muligheter til å utnytte fisket av ulike arter, men da må du kunne omstille deg. Turer til slike steder er da enkelt, siden det ikke er stå store apparatet som skal til, påpeker Petter, som leger til at synes du det er artig, så tjener du penger, men det må ikke være kun pengene som er drivkrafta.

Omrigging

Han viser hvordan han enkelt kan skru ut ti skruer for å få bort garnrigginga, og skru inn åtte skruer for å få opp lineriggen. Båten er også utstyrt med kontakter for juksamaskinen.

Innvendig er båten moderne utstyrt med kjøkken og køyesenger.

– Dette blir vår nye bobil til sommeren. Barna stortrives her, så ferien går med båt heretter, smiler Petter.